Nå har forskere funnet ut hvordan de røde blodcellene bidrar til å regulere ditt blodtrykk.

Forskere fra Wake Forest University og National Institute of Health i USA, har ved hjelp av professor Abhik Ghosh ved Senter for teoretisk- og beregningskjemi ved Universitetet i Tromsø (UiT) oppdaget en inntil nå ukjent kjemisk prosess som kan ha enorm betydning for fremtidig behandling av hjerte- og karsykdommer.

Hva er hemoglobin?

Vårt blod består av røde og hvite blodceller og blodplater som flyter i blodplasma. Det er mest av de røde blodcellene i blodet og disse får sin farge fra hemoglobin, et jernholdig protein.

I århundrer har man antatt at hemoglobinet kun hadde én funksjon: Å hjelpe oss å puste. Dette skjer ved at oksygen binder seg til jernet i hemoglobinet slik at disse gassene lettere løses opp i blodet og kan fraktes fra lungene til alle andre kroppsdeler.

Men ny forskning viser også at det er klart at hemoglobinet også bidrar til å styre vårt blodtrykk.

Grunnen til dette er et annet stoff som lett reagerer med jernet i hemoglobinet, nitritt. Nitritt har vi alle naturlig i blodet, men er ellers et stoff som er giftig i store doser. Nitritt brukes blant annet til å speke kjøtt og til å gi fenalåret den dype, mørkebrune fargen.

- I blodet fungerer nitritt som en lagringsplass for nitrogenoksider som binder seg til hemoglobinet. Det er når disse nitrogenoksidene kommer i kontakt med våre blodkar at disse utvider seg, noe som kontrollerer blodtrykket, forteller professor Abhik Ghosh.

Kan gi bedre blodtrykksmedisin

Men nitritt må på et vis gjøres om til nitrogenoksid for at denne funksjonen skal tre i kraft. I tillegg er nitrogenoksidene høyt reaktive med jernet i hemoglobinet. Det vil si at de bindes så sterkt til hemoglobinet, at det nærmest er et paradoks at de får slippe ut og påvirke veggene i blodårene.

Den nye forskningen viser klart hva det er i denne prosessen som gjør det mulig for nitrogenoksider å unnslippe hemoglobinet. Det er denne viten som kan hjelpe legemiddelindustrien å lage bedre blodtrykksmedisiner.

Brukte superdatamaskinen

Ghosh har sammen med den sørafrikanske gjesteforskeren Jeanet Conradie bidratt til å karakterisere den kjemiske prosessen ved hjelp av UiTs superdatamaskin.

- Siden en slik prosess kan være vanskelig å finne ut av ved hjelp av eksperimenter i en lab, måtte vi bruke datamodeller for å forstå den, sier professor Ghosh.

Dette har ført til publikasjon i tidsskriftet Nature Chemical Biology.

- Prosjektet var ledet av medisinske forskere fra USA og det var veldig morsomt å få være med på forskning med et stort spenn fra hjerte- og karforskning til teoretisk kjemi. Det er denne bredden som til slutt førte til at vi knekte dette eldgamle mysteriet, sier en opprømt Ghosh.