I Vejle i Danmark ligger spøkelseshuset Dystopia. Huset er så fullt av skrekk og uhygge at 172 mennesker denne sesongen har gitt opp forsøket på å komme seg gjennom de mørke rommene fylt med morderklovner, motorsager og zombier.

De aller fleste kommer seg imidlertid ut på den andre siden. Og det ser ut til at de får mer enn bare skrik og frysninger ut av det.

I en ny studie har forskere funnet ut at skrekkopplevelsen henger sammen med en påfølgende reduksjon i betennelsesnivå i kroppen. Det ser altså ut til at skrekk er sunt.

Det kan være gode nyheter for ti prosent av befolkningen, som lider av høyere inflammasjon enn normalt, ofte som følge av overvekt eller stress. Denne kroniske betennelsen øker risikoen for å utvikle alvorlige sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes.

Studien er tankevekkende, sier Thomas Mandrup-Poulsen, professor ved Biomedisinsk Institut ved Københavns Universitet, som ikke har vært involvert i studien. Men det er vesentlige mangler ved den, så han vil ikke uten videre råde folk til å sette kursen mot nærmeste spøkelseshus.

Skrekken ligner vinterbading

Betennelse er ikke noe negativt – snarere tvert imot.

Når vi blir syke, går immunforsvaret i gang med å bekjempe mikroorganismer som har invadert i kroppen, noe som fører til at betennelsen skyter i været. Det samme skjer når vi har fått et sår. 

Etter at problemet er løst, forsvinner betennelsen igjen. Men slik er det ikke for mennesker som lever med høye nivåer av betennelse, som litt forvirrende kalles lavgradig betennelse. Kroppen deres utsettes hele tiden for en litt høyere grad av inflammasjon enn oss andre, for eksempel på grunn av stress (se faktaboks).

– Ifølge noen studier kan også vinterbading påvirke immuncellene i blodet og dermed ha en betennelsesdempende effekt, sier Marc Malmdorf Andersen, en av forfatterne bak skrekkstudien.

– Det er uklart hva som skjer, men en hypotese er at vinterbadingen utløser en akutt immunrespons, en forbigående betennelse, som får immunforsvaret til å roe seg ned når sjokket har lagt seg, sier Andersen. 

Han er førsteamanuensis i kognitiv vitenskap ved Institutt for kultur og samfunn ved Aarhus Universitet i Danmark.

Nervesystemet slår inn, adrenalinet pumper, og betennelsen sprer seg når du hopper ut i det iskalde vannet. Når du kommer hjem etter svømmeturen, er pulsen og nervesystemet rolig igjen, og betennelsen kan ha sunket til et lavere nivå enn før badet.

Andersen og de andre forskerne ville undersøke om noen av de samme mekanismene kunne være i sving når du får frysninger fordi du blir forfulgt av et spøkelse. 

Tallene gikk ned

– Vi vet fra tidligere studier at frykt kan aktivere det adrenerge systemet, sier Andersen.

Det er den delen av nervesystemet som håndterer adrenalin og gjør kamp- eller fluktresponsen vår mulig. Noe deltakerne i spøkelseshuset stadig utsettes for når en skummel morderklovn plutselig kommer flyvende mot dem.

Plutselig må deltakerne bestemme seg for om de skal slå tilbake eller løpe sin vei. Deltakerne er hele tiden på tå hev, så det adrenerge systemet er sannsynligvis fullt aktivert, slik at adrenalin og stresshormoner skyller rundt i kroppen.

Men i dagene etterpå bør det roe seg ned igjen, akkurat som ved vinterbadingen.

For å finne ut av dette, målte forskerne blodet til de 113 deltakerne én dag før, rett etter og tre dager etter besøket i spøkelseshuset. De sjekket betennelsesnivået ved å måle et bestemt protein i blodet, det såkalte CRP-tallet, som er en indikator på lavgradig betennelse.

Ved første øyekast var ikke resultatene overveldende. Men forskerne så en nedgang i CRP-tallet, altså i betennelsen, for deltakerne med lavgradig betennelse. 82 prosent av dem hadde en nedgang. Og alle deltakerne fikk en reduksjon i immuncellene sine. Om fallet opprettholdes på lang sikt, kan ikke forskerne si noe om, men de så en kortvarig effekt.

Utfordringer ved studiedesignet

Thomas Mandrup-Poulsen, som forsker på inflammasjon og diabetes, mener at studien er tankevekkende og at hypotesen bør undersøkes nærmere. Det finnes mange studier som viser at nervesystemet regulerer immunforsvaret. 

Men han sier det er utfordringer ved denne studiens design.

– En svakhet ved studien er at de ikke vet årsakene til den lavgradige betennelsen hos de 22 personene som har forhøyet CRP. Vi vet at en rekke forhold kan forhøye CRP ganske raskt, for eksempel junkfood, og at nivået kan synke raskt igjen ved normalt kosthold, skriver Mandrup-Poulsen i en e-post.

Hvis noen av deltakerne for eksempel stoppet på McDonald's på vei til spøkelseshuset eller i dagene før, kan dette ha ført til høye nivåer som ville ha roet seg ned av seg selv med et normalt kosthold, uansett om de så spøkelser eller ikke i mellomtiden, mener han.

– Disse forholdene kan føre til den uholdbare konklusjonen at det var skrekken som førte til fallet, forklarer han.

Derfor burde forsøksdeltakerne ha blitt delt inn i en gruppe som ble sendt til spøkelseshuset og en kontrollgruppe som utførte den samme grad av fysisk aktivitet, men uten skrekken.

Ønsker å studere fenomenet videre

Forskerne nevner studiens utfordringer i sin vitenskapelige artikkel.

Marc Malmdorf Andersen forklarer at de ikke hadde en kontrollgruppe fordi det ikke var mulig å be halvparten av de betalende kundene på spøkelseshuset om å bruke billetten og den andre halvparten om å gå hjem.

Og de møtte flere utfordringer med å finne en kontrollgruppe som var «tilstrekkelig lik».

Forskerne vil gjerne gjennomføre en større og mer omfattende studie. 

– Vi skulle gjerne studert fenomenet mer systematisk, med flere personer som har lavgradig betennelse. Helst vil vi studere det under mer kontrollerte forhold og spesielt undersøke nøyaktig hvordan inflammatoriske markører og immunresponsen endrer seg over tid, sier Andersen.

– Ser du for deg en fremtid der vi går til legen for å få forskrevet skremmebehandling?

– Det er veldig vanskelig å si. Vi trenger en mye mer systematisk kartlegging av forholdet mellom immunsystemet og frykt før vi er der, sier Andersen.

Referanse:

Marie Louise Bønnelykke-Behrndtz, Marc M. Andersen mfl.: Unraveling the effect of recreational fear on inflammation: A prospective cohort field study. Brain, Behavior, and Immunity, 2024. DOI: 10.1016/j.bbi.2024.10.036

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Å le av frykt: Når går en spøk fra skrekk til latter?

De første julebukkene var fulle voksne som skremte barn med groteske masker

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev