Som barn gikk Ida Tolgensbakk julebukk barbeint i blokka hun vokste opp i på Bjølsen i Oslo. Noen av naboene lurte på hva ungene holdt på med, men de gamle bød gjerne på klementiner og dadler.

– Da hadde det vært en utdødd tradisjon i nesten hele Norge i 30 år. Vi gikk nok julebukk fordi vi hadde hørt Prøysen synge om det, sier Tolgensbakk, som nå er  konservator ved Norsk Folkemuseum.

«En skulle vøri fire år i romjul'nog kjint ei jinte som var nesten fem, og begge skulle kledd seg ut med masker og kømmi julbokk tel et bæssmorhem.»

Men den opprinnelige skikken var langt mer rølpete enn i Prøysens sang.

Jul-Anders 30. november

Å kle seg ut og gå fra dør til dør og tigge om mat, har vært en utbredt skikk over store deler av Norden, forteller Tolgensbakk. Av og til ga de bort mat også.

Ulike steder har ulike navn på lignende skikker. I Beiarn i Nordland går unge voksne fortsatt Jul-Anders 30. november.

Julebukken har vanligvis vært på ferde en gang mellom 13. desember og ut på nyåret.

Andre lignende skikker har ikke hatt noe med jula å gjøre.

Kræsjer bryllupsfesten

– Noen steder har man utkledningsskikk i bryllup. Bryllupet blir avbrutt av lurvete utseende folk som kræsjer festen, sier Tolgensbakk.

I Sverige finnes fortsatt påskeheksene. Barn kler seg ut som hekser og sanker godteri.

– Svenskene er oppgitt over halloween. De lurer på hvorfor barna ikke bare kan gå god, gammeldags påskeheks.

Et ikke helt ukjent utsagn for nordmenn, og gjerne dem som har levd i noen år, som spør hvorfor barna ikke bare kan gå julebukk. De skulle bare visst hvor snilt halloween er i forhold til den virkelig gamle julebukk-skikken.

Skulle ta jula – eller ungene – ut av huset

– Ofte var det unge voksne menn som kledde seg skummelt, forteller Tolgensbakk.

Med masker av skinn eller hodeskaller fra geiter med horn på, var de adskillig nifsere enn barnas skjelettdrakter på halloween, mener hun.

Foran seg hadde de laken, slik at bare skallen syntes, ikke menneskekroppen. De skal også ha stekt skinn fra slanger og laget skjegg av det. Kreativt - og skummelt.

– Så gikk de fra dør til dør. Folk som nektet å servere kake eller godis, kunne oppleve at julebukken tok med jula ut.

Jul-Anders i Nordland truer med å ta ungene i huset om han ikke får kake eller godteri.

– Du skulle vise den gjestfriheten, selv om det kanskje var litt plagsomt å få ti av bygdas 18-åringer på døra.

På gårdene i Valdres var det vanlig at en stor ølbolle ble sendt rundt til julebukkene. Det skriver Valdresmusea i en artikkel på nettsidene sine. Gjerne hadde julebukkene en spellemann i følget. Så kunne det bli fest til langt på natt. 

Skremte småbarn med tangformet trestykke

Den eldste beskrivelsen av norsk julebukk er fra 1646, forteller Tolgensbakk.

– En person hadde lagt et sengeteppe over et tangformet trestykke. Det skremte han småbarn med.

Voksne som klager over barns halloween-feiring står ikke alene i historien.

For flere av de tidligste kildene vi har til julebukk-skikken, var nettopp klager. Klagerne mente at dette skremte folk - det måtte bli slutt på skikken.

Og ganske brutalt må det ha vært for barna med vandrende hodeskaller som rallet i dempet oljelampelys.

Mindre redde med årene

Ungene ble slett ikke skjermet, kan vi lese i artikkelen fra Valdresmusea.

De skulle tvert imot lære å mestre redselen, sier folkloristen Anne Helgesen i artikkelen.

Med årene ble ungene visstnok mindre redde for julebukken.

Tolgensbakk tror ikke barnas beste var i høysetet i julebukkens storhetstid.

– Jeg tror ikke man snakket om oppdragelse på den måten i middelalderen, sier Tolgensbakk. 

Hun understreker at vi ikke har så mange sikre kilder om dette.

På et eller annet tidspunkt gikk julebukken fra å være noe voksent og rølpete til noe barn drev med.

Forklaringen på halloween?

Tolgensbakk sier at Prøysen trolig har fortjenesten for at julebukken fikk en oppsving i tiårene etter krigen.

Men tradisjonen representerer kanskje noe mer allmennmenneskelig, som vi alltid vil ha med oss.

– Vi manglet en utkledningstradisjon i Norge. Jeg tror det er derfor halloween er blitt så populært.

Bukk i arv

Maskene som finnes i Norsk Folkemuseums arkiv i dag, er sjeldne, forteller Tolgensbakk.

– Mange av maskene ble laget av det man hadde for hånden, så ble de kastet etterpå. I noen tilfeller ble de rituelt brent på bålet, sier hun. 

Det kunne være en symbolsk avslutning på årets julebukk når de var både lei og gode og fulle.

Det var annerledes med selve bukken, som gikk først i følget. Hoder som var solide og forseggjorte, kunne gå i arv i generasjoner, ifølge Valdresmusea.

LES OGSÅ

Mange føler at de må kjøpe julegaver de ikke har råd til

Hvor mye har den norske julen forandret seg på 200 år?

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på nyhetsbrev