Forskeren i utviklingsstudier ved Noragric på Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) har gjort unna sin syvende tur til Afghanistan på oppdrag for Kirkens Nødhjelp.

Nærmere bestemt til Faryab-provinsen, åsted for hoveddelen av Norges sivile og militære bidrag.

Hun representerer en ny trend der anvendt forskning blir en viktig brikke i bistandsarbeid.

- “Alle” tror de kjenner problemet. Men det vi først tror om situasjonen er ofte feil, sier førsteamanuensis Ingrid Nyborg.

Kirkens Nødhjelp endrer strategi

UMB-forskeren jobber med lokalbefolkningen som aktive deltagere i forskningsstudier. Hun selv tar seg god tid til å lytte.

- Først etter flere uker kom vi til spørsmålene “Hva skal dere gjøre?” og “Hva trenger dere?”. Jeg hjelper dem med å analysere situasjonen så de bedre kan kartlegge egne behov, sier Nyborg.

Som følge av forskningsarbeidet i Faryab legger Kirkens Nødhjelp nå om hele systemet de har brukt for å overvåke utviklingen i Afghanistan.

- Vi må gjøre mer enn å innhente informasjon og returnere til kontoret for å planlegge. Å analysere informasjonen med lokalbefolkingen gir bedre kvalitet på dataene og mer effektiv hjelp, understreker Nyborg.

I prosessen kommer det ofte inn momenter ingen har tenkt på. Heller ikke lokale hjelpeorganisasjoner er allvitende.

- De kan først og fremst trenge kompetanse om utviklingsprosesser, om konsekvenser av endringer. For eksempel kan en hjelpeorganisasjon drevet av menn fort overse kvinners situasjon, sier Nyborg.

Må samarbeide mer

Et annet område med potensiale for forbedringer er samarbeid mellom hjelpeorganisasjonene. Ofte er de mange i samme område.

- Begrenset samarbeid mellom hjelpeorganisasjonene er et kjent problem, selv om de ofte jobber med samme type saker. Noen organisasjoner har flere erfaringer enn andre, og da er det viktig å dele dem.

- Flere organiserer seg i nettverk for å dra nytte av hverandre, men det er varierende hvor aktive de forskjellige organisasjonene er, sier Nyborg, som selv har mange partnere hun må holde kontakten med.

Vannkonflikt og teppekooperativ

I november 2007 kom Nyborg og Kirkens Nødhjelp-trainee Aslaug Gotehus, samt en gruppe fra Kirkens Nødhjelp og lokale organisasjoner, til to landsbyer i Faryab. Der fikk de umiddelbart prøve seg på en strid rundt den lokale vannkilden.

Landsbyene hadde vært i konflikt gjennom mange år. Og selv om våpnene hadde stilnet, gjorde vannproblemet at konflikten blusset opp igjen.

Elva alle var avhengige av ga for lite vann til begge landsbyer. Det var episoder der den ene siden nektet den andre vann. Beskyldningene haglet.

- Da det ble klart at en flom hadde ødelagt vannkilden og at dette var årsaken til problemene, så begge landsbyer seg tjent med fredelig samarbeid for å løse problemet, forteller Nyborg.

På teppet

Et annet resultat av oppholdet var ideen om et teppekooperativ. Mange av kvinnene jobber under slavelignende forhold med å lage tepper.

Da Nyborg arrangerte workshop i distriktssenteret Belcheragh, var det aller første gang landsbyens kvinner satt i møte med menn.

Et av spørsmålene var hvordan kvinnene skulle skaffe seg inntekter, i et marked kontrollert av agenter knyttet til klaner eller andre sterke interesser.

- Vi foreslo i stedet samarbeid og kooperativ, som bedre kunne konkurrere med de etablerte teppehandlere. Dette stilte også mennene seg helhjertet bak, forteller Nyborg.

Ideen er blitt en del av diskusjonen om hvordan distriktet skal utvikles.