Elevene satte opp et malaisetelt i Botanisk hage. Det er en teltlignende felle som fanger flyvende insekter.

Fellen sto oppe i seks uker, før den ble tømt.

Elevene tok med seg fangsten til skolens naturfagrom, der de gikk i gang med å sortere insektene.

Læreren viste dem hvordan insekter systematisk skiller seg fra hverandre, og elevene måtte gjøre svært grundige observasjoner av utseende og form på insektkroppene.

Prosjektet er en del av samarbeidet mellom Naturhistorisk museum (NHM) ved Universitetet i Oslo og Hersleb videregående skole. Elevene skal delta i både forskningen og forskningsformidlingen ved museet.

Målet er at elevene skal lære om biologisk mangfold og hvordan vi systematiserer det, og at de skal sette seg inn i de ulike forskningsmetodene. I tillegg får de være med på å kartlegge insektartene i Botanisk hage.

Forskere over hele verden jobber sammen med å bygge opp en internasjonal database for DNA-strekkoding av arter. Slik kan ulike arter slås fast helt nøyaktig. Elevene på Hersleb bidrar til databasen med nye datapunkter og insektarter. 

Etter sorteringen plukket strekkode-koordinator Gunnhild Marthinsen ved NHM av insektsbein, som ble sendt til et DNA-laboratorium i Canada. Her ble strekkode-genet sekvensert.

Da analyseresultatene kom tilbake, fikk elevene i oppgave å sammenligne sine egne artsbestemmelser basert på utseendet med DNA-resultatene fra labben.

Elevene oppdaget at mange av de artsbestemmelsene de hadde gjort var riktige, men det var også mye feil.

– Elevene fikk virkelig erfare hvor vanskelig det kan være å bestemme arter basert på bare utseendet, forteller Marthinsen.

En ny flueart i Norge

I insektfellen i Botanisk hage ble det gjort et viktig funn.

En helt ny flueart for Norge: lansettfluen Setisquamalonchaea fumosa. Naturlig nok har den ennå ikke noe norsk navn.

Besøk på laben

Hersleb-elevene fikk også besøke museets DNA-lab og insektssamling. Diskusjonen gikk om biomangfold og hva det betyr for natur og samfunn.

Anne Birkeland fra NHMs seksjon for utadrettet virksomhet var med på å utvikle det pedagogiske opplegget. Hun mener at elevene får større læringsutbytte av en slik undervisningsmetode, som innebærer at elevene selv gjør manuelt arbeid. De får egne erfaringer med forskningsarbeid og hvor komplekst det er.

– Det mobiliserer hjernen på en helt annen måte enn ved kun å lese i lærebok og å høre på klasseromsundervisning. Prosjektet har fungert som en pilot for å utvikle slike undervisningsverktøy her på NHM, forteller Birkeland.

Gunnhild Marthinsen er fornøyd med at det har vært et lokalt prosjekt.

Det har vært stimulerende å jobbe sammen med elever i nabolaget vårt, der alle deltakerne får eierskap til resultatene, sier hun.