Denne artikkelen er produsert og finansiert av NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet - les mer.

Beregninger viser at produksjonen av kokosnøttolje påvirker 20 truede arter per million liter produsert olje.
Beregninger viser at produksjonen av kokosnøttolje påvirker 20 truede arter per million liter produsert olje.

Kokosnøtt – et større miljøproblem enn tidligere antatt

Kokosnøttolje er mer truende for dyr og planter enn den forhatte palmeoljen, viser ny forskning.

Publisert

Kokosolje brukes i en lang rekke produkter, både i matvarer og kosmetikk. Den blir av enkelte ansett som både sunn og miljøvennlig, og nevnes ofte som et alternativ til palmeolje.

Ny forskning viser imidlertid at kokosolje ikke er på langt nær så miljøvennlig som ryktene vil ha det til, og at den faktisk truer flere dyre- og plantearter enn andre vegetabilske oljer. Forskere etterlyser nå bedre miljøinformasjon til forbrukerne.

– Resultatene viser produksjonen av kokosnøtt truer flere truede arter enn tidligere antatt. Det er mye forvirring rundt produksjonen av vegetabilske oljer og hva som regnes som miljøvennlig, sier professor Douglas Sheil fra NMBU - Norges miljø- og biovitenskapelige universitet.

Han er med i et forskerteam som har studert produksjon av vegetabilske oljer og effektene disse avlingene har på natur og miljø.

<i>Sangihe tarsier</i> – en type spøkelsesape som trues av avskoging på grunn av dyrking av kokospalme.
Sangihe tarsier – en type spøkelsesape som trues av avskoging på grunn av dyrking av kokospalme.

Påvirker mange arter

Beregninger viser at produksjonen av kokosnøttolje påvirker 20 truede arter per million liter produsert olje. Dette er høyere enn andre vegetabilske oljer, som palmeolje (påvirker 3,8 arter per million liter), oliven (4,1) og soyabønne (1,3).

Hvorfor er kokosnøtta så ille for det biologiske mangfoldet? Den viktigste årsaken er at den for det meste dyrkes på tropiske øyer med et rikt artsmangfold og mange stedegne arter.

Effekten på truede arter måles vanligvis ved antall arter som er berørt per arealenhet - og etter dette tallet er palmeolje verre enn kokosnøtt.

Effekten på truede arter

Forskerne har gått igjennom alle artene i Den internasjonale naturvernunionen IUCNs rødliste, den offisielle rødlisten over verdens truede arter.

Fra denne lange lista med 100 000 truede arter skilte de ut alle som anses som truet på grunn av dyrking av palmeolje, mais, kokosnøtt, peanøtter, oliven, raps, soya og bomull.

Denne informasjonen koblet de sammen med avlingsspesifikke data på hvor mange hektar det høstes av de forskjellige avlingstypene i forhold til det totale landarealet. Dermed kunne de tallfeste antall truede arter per million tonn produsert olje.

Her kom kokosnøtta dårligere ut enn forventet, og i hvert fall sammenliknet med hva ryktet skulle tilsi.

Verdenskart som viser den dominerende avlingstypen per arealenhet. Oljenivåene i flaskene representerer antall arter som er truet av hver type vegetabilsk olje per million tonn produsert olje.
Verdenskart som viser den dominerende avlingstypen per arealenhet. Oljenivåene i flaskene representerer antall arter som er truet av hver type vegetabilsk olje per million tonn produsert olje.

Trussel mot arter som bor på små øyer

Få, om noen, menneskelig aktivitet har forandret verden mer enn jordbruk. En stadig økende befolkningsvekst og behov for mat, fôr og biodrivstoff har medført at åkerland og beiteområder nå dekker over 40 prosent av klodens landareal. Med dertil hørende effekter på klima og biologisk mangfold.

Dyrking av kokosnøtter antas å ha bidratt til utryddelse av en rekke stedegne arter, som for eksempel mariannebrillefuglen på Seychellene og en type flyvende hund som kun finnes på atollen Ontong Java på Salomonøyene.

Arter som ennå ikke er utryddet, men som trues av kokosnøttproduksjon, inkluderer pilandok, en liten drøvtygger som lever på noen få filippinske øyer, og Sangihe tarsier, en primat som bor på den indonesiske øya Sangihe.

Professor Douglas Sheil fra NMBU.
Professor Douglas Sheil fra NMBU.

Hva er egentlig miljøvennlig?

De siste årene har det vært en stadig økende trend at miljøbevisste forbrukere aktivt leter etter og favoriserer såkalte «miljøvennlige» produkter.

– Utfordringen er at miljøinformasjonen plukkes fra et konglomerat av kilder, sier Sheil.

Produsenter, kjøpmenn, forhandlere, regjeringer og interesseorganisasjoner – alle kappes om å fortelle forbrukeren hva vedkommende skal bruke pengene sine på.

– Resultatet av dette er ofte at informasjonen til forbrukeren er både motstridende og forvirrende, kommenterer han.

All produksjon har konsekvenser

– Det viktigste med denne studien er ikke at kokosnøttolje er så mye verre enn andre vegetabilske oljer, men at vi som samfunn må bli bedre på å gi forbrukeren riktig informasjon, sier Sheil.

Han og kollegaene påpeker at flere andre avlingstyper, som for eksempel oliven, også har negative effekter på sine omgivelser.

– Forbrukere må innse at alle landbruksvarer, og ikke bare de fra tropiske områder, har sine negative miljøpåvirkninger.

– Det er behov for klarere og tydeligere informasjon rettet mot dem som skal kjøpe produktet. Vi må gjøre det enklere å handle miljøvennlig, men informasjonen må også være troverdig.

Referanse:

Meijaard et al: Coconut oil, conservation and the conscientious consumer. Current Biology, 2020. DOI: 10.1016/j.cub.2020.05.059