May-Guri Sæthre og Arnstein Staverløkk ved Bioforsk Plantehelse forteller at den uønskede harlekinmarihøna (Harmonia axyridis Pallas 1773) ble funnet tilfeldig i en forsendelse med grøntanleggsplanter som ble importert fra Nederland for et års tid siden.

- Det ble tatt prøver av ulike importerte planter, hovedsakelig thuja- og barlind. I løpet av kort tid ble det funnet 1193 organismer, forteller Staverløkk.

- Ved hjelp av norske og utenlandske eksperter har vi fra dette materialet identifisert 157 ulike arter, hovedsakelig insekter og edderkoppdyr. Hele 16 av disse artene er ikke tidligere registrert i Norge.

- Kunnskapen om mange arter er svært mangelfull og det kan ikke utelukkes at flere av disse kan ha negative konsekvenser på vårt biologiske mangfold og våre naturlige økosystemer, sier Staverløkk.

Importert til Europa for bruk i biologisk kontroll

Harlekinmarihøna er opprinnelig en østasiatisk art. Den er en effektiv predator på ulike typer bladlus og arten ble tidligere brukt til bladlusbekjempelse i en rekke land.

I 1982 ble den asiatiske marihøna første gang importert til Europa og siden den gang har den etablert seg på friland i Frankrike, Italia, Nederland, Belgia, Tyskland, Luxembourg og Storbritannia.

Etter hvert ble det påvist at harlekinmarihøna har svært negativ effekt både på biologisk mangfold og naturlige økosystemer i områder der den ikke naturlig hører hjemme.

Arten er svært konkurransedyktig og utkonkurrerer raskt andre bladluspredatorer, for eksempel andre marihøner, snylteveps og nettvinger.

I tillegg til å vinne konkurransen om bladlusene, spiser den også sommerfugllarver, samt andre marihøners egg og larver, forteller Staverløkk.

I løpet av 20 år ble harlekinmarihøna den vanligste marihøna i store deler av USA og det sørlige Kanada. Arten har blitt et problem i den amerikanske vinproduksjonen og gjør stor skade på frukt senhøstes.

I England ble arten første gang påvist i 2004, og observasjoner antyder at arten vil ha spredd seg over det meste av Storbritannia innen 2008.

I Norge ble en søknad om bruk av harlekinmarihøne i biologisk kontroll avslått av Mattilsynet i 2001 med begrunnelsen “Fare for etablering”.

Vanskelige å bli kvitt

Marihøner skiller ut en illeluktende væske for å forsvare seg og har generelt få naturlige fiender. Det er påvist at enkelte fugler spiser marihøner. Dessuten blir marihøner parasittert av både snyltefluer og snylteveps.

De fleste marihøner overvintrer i store grupper, gjerne skjult i løv, bak veggplanker eller inne i hus. I USA skal det være påvist opptil 20 000 marihøner i ett og samme bolighus.

Det er så langt ingenting som tyder på at harlekinmarihøna vil ha større problemer med vårt nordiske klima enn de artene som hører naturlig hjemme her.

- Harlekinmarihøna er svært tilpasningsdyktig og forekommer i en rekke ulike fargevarianter med varierende antall prikker på dekkvingene. Viktige artskjennetegn er brune føtter og en karakteristisk M-tegning på ryggskjoldet.