Annonse

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø - les mer.

Pukkellaksen er uønsket i Norge. En ny risikovurdering viser at arten kan gjøre stor skade. Bildet viser pukkellaks fanget i Altaelva i 2012.

Invasjon av pukkellaks kan få alvorlige følger

Om pukkellaks etablerer seg med store bestander i norske vassdrag, kan det bety kamp om mat og plass med lokal laksefisk, viser en ny risikovurdering.

Publisert

Konsekvensene av en invasjon av laksefisken fra Stillehavet kan også bli lavere biologisk mangfold og spredning av sykdomsfremkallende organismer.

Det viser en risikovurdering fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

VKM har vurdert risiko for negative konsekvenser for biologisk mangfold, lokal laksefisk og akvakultur hvis pukkellaks etablerer seg.

Mange flere pukkellaks i 2017 og 2019

Pukkellaks finnes naturlig i elver rundt det nordlige Stillehavet, men hører ikke hjemme i Norge.

At det er pukkellaks i norske farvann, skyldes at russiske myndigheter satte ut yngel i to omganger i siste halvdel av 1900-tallet.

Det har vært pukkellaks i elver i Øst-Finnmark i mange år, først i fremst i oddetallsår. Da kommer laksen til elvene for å gyte.

I 2017 økte antallet pukkellaks kraftig i elvene i Øst-Finnmark, og det kom også pukkellaks til hele norskekysten og andre europeiske land.

Foreløpige tall for 2019 viser at forekomsten av pukkellaks øker i elver i Vest-Finnmark og Troms. Det kan tyde på at området i Norge med store mengder pukkellaks utvider seg.

Jo flere fisk, desto større konsekvenser

I hvilken grad pukkellaks får konsekvenser for biologisk mangfold og økosystemer i norske elver, avhenger av antallet.

– Tusenvis av gytende pukkellaks vil ha stor effekt på lokal laks, vannkvalitet og biologisk mangfold, sier Kjetil Hindar. Han er faglig leder av vurderingen som VKM har gjort.

– Pukkellaksen vil produsere millioner av yngel, som vil konkurrere med yngel av annen laksefisk om mat og plass. Den vil også redusere antall små bunndyr og krepsdyr ved beiting, utdyper han.

Kystfarvann og havet blir berørt på samme vis.

Et høyt antall pukkellaks gir også risiko for at den sprer sykdomsfremkallende organismer til villaks og oppdrettslaks.

Overlever i varmere klima

Sjansen for at pukkellaks vil overleve, vil trolig bli forsterket i takt med en utvikling mot et varmere klima.

– Høye havtemperaturer har gitt større bestander av pukkellaks i nordområdene, sier Hindar.

– De siste årene har havtemperaturene i nord økt kraftig. Det gjør at vi må ta høyde for forhold i havet som ikke tidligere er observert når vi skal vurdere mulig samspill mellom pukkellaks, sykdomsorgansimer og andre arter. Det er kanskje her den største utfordringen ligger, sier Hindar.

Anbefaler å samordne tiltak

Å fiske opp all pukkellaks fra hver enkelt elv, har vist seg å være en god måte å redusere negative konsekvenser av pukkellaks på.

For å redusere omfanget av pukkellaks i havet, og forhindre invasjoner av gyteklar fisk i norske farvann og elver, er det nødvendig å samordne tiltakene regionalt, nasjonalt og internasjonalt, konkluderer VKM i sin vurdering.

Omfattende vurdering

Risikovurderingen er basert på et omfattende litteratursøk, kontakt med forskere i Nord-Amerika, Vest-Europa, Russland og Norge. Prosjektgruppen i VKM har også hatt kontakt med miljøavdelingen hos Fylkesmannen i Troms og Finnmark, og med fiskeforeninger, grunneiere og andre interessenter i Norge.

Fageksperter fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø har testet om overflatetemperaturer i havet spiller en rolle for årlig mengde pukkellaks, og om antall voksen pukkellaks øker med stigende sjøtemperatur.

Risiko er fastsatt ut fra hvor stor effekt en hendelse har og sannsynligheten for at hendelsen inntreffer. 

Prosjektgruppen understreker at styrken på kunnskapen i mange tilfeller ansees for å være lav.

Referanse:

Assessment of the risk to Norwegian biodiversity and aquaculture from pink salmon (Oncorhynchus gorbuscha). VKM Report 2020: 01. (Les hele risikovurderingen, pdf)

Artikkelen er produsert og finansiert av Vitenskapskomiteen for mat og miljø

Vitenskapskomiteen for mat og miljø er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Powered by Labrador CMS