Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Thomas Johansen i Statens naturoppsyn slipper en av fjellrevvalpene som forhåpentligvis vil spre genene sine på Nordkalotten.(Foto: Kristine Ulvund / NINA)
Tolv fjellrevvalper får med matpakke når de slippes fri. Deretter må de klare seg selv
Håpet er at fjellrevene både skal etablere seg og spre genene til andre bestander på Nordkalotten.
– Det er observert enkelte fjellrever i områdene de siste årene, men vi har ikke registrert aktivitet i de kjente hiene siden 1990. Nå forsøker vi, på oppdrag fra Miljødirektoratet, å etablere en bestand på nytt, sier seniorforsker Nina E. Eide i Norsk institutt for naturforskning (NINA).
De tolv fjellrevene ble satt ut av folk fra Statens naturoppsyn og NINA på tre ulike hi i området som ligger på fjellplatået mellom Reisadalen og Skibotndalen i Troms og Finnmark fylke.
Formålet med å sette ut fjellrev, er å reetablere bestander der de har dødd ut eller å styrke bestander som er så små at de ikke er levedyktige.
I nord har delbestandene vært ekstremt lave i lang tid. Hele veien fra Varangerhalvøya til Indre Troms er restbestandene så små at de står i overhengende fare for å dø ut.
Får med matpakke
I Reisa Sør får fjellrevene med seg en matpakke i form av fôrautomater med pellets.
Gjennom Interreg-prosjektet Felles Fjellrev Nord ble det allerede i 2017 satt ut tilsvarende automater flere steder i Troms og Finnmark, samt på svensk og finsk side av grensa.
Dette ser ut til å ha virket positivt på delbestandene.
På Varangerhalvøya er bestanden på vei opp igjen, takket være at valper og fôrautomater ble satt ut i 2018-2020 fra Avlsprogrammet for fjellrev.
Fjellrevvalp i full fart i frihet.(Foto: Kristine Ulvund / NINA)
Fjellrev fra Varangerhalvøya har vandret ut og etablert seg ved disse fôrautomatene, men også på kjente steder hvor det er hi i Finland.
Fjellrevene som nå ble satt ut i Reisa Sør vil bidra til å korte inn avstanden mellom de nordligste delbestandene.
Det kan være aktuelt å sette ut rev over en periode på tre til fem år, avhengig av hvordan fjellreven etablerer seg i området.
Utveksler gener
– Tiltakene vi gjør i ulike delbestander på Nordkalotten virker positivt inn på hverandre. Jo mer fjellrevene vandrer og utveksler gener mellom delbestandene, jo større er muligheten for at arten overlever på lang sikt, forteller Eide.
I Midt-Skandinavia har forskerne sammen med svenske kolleger i Länsstyrelsen i Norrbotn, hatt suksess med å samarbeide over landegrensene. Intensjonene er de samme i nordområdene, med Metsahalitus i Finland på laget i tillegg.
En spretten kropp på vei inn i skumringen.(Foto: Kristine Ulvund / NINA)
Kamera på hiene
Forskerne ønsker å følge med på hvordan det går med det nye innbyggerne i Reisa Sør. Derfor er det montert viltkameraer ved fôrautomatene og stedene hvor det er hi.
– For første gang monterte vi kameraer knyttet til selve hiene samtidig som valpene ble satt ut, så vi ser hvordan fjellreven bruker områdene rett etterpå. Blir de der, eller forsvinner de videre? Det kan gi oss nyttig informasjon for å legge best mulig til rette, slik at fjellrevene etablerer seg der de er satt ut, sier Eide.
Annonse
Viltkameraene vil også gi kunnskap om hvordan fjellreven påvirkes av rødrev, kongeørn og jerv. Mye tyder på at konkurransen fra disse artene kan føre til at fjellreven unngår hiområdene under etableringen på våren.
Viltkamera
NINA har automatiske viltkamera med bevegelsessensorer på en rekke steder i Skandinavia. Nøyaktig plassering for kameraene er maskert. Bilder av store rovdyr og villsvin legges ut fortløpende etter som bildene kommer inn til NINA, men forskerne ber om forståelse for at de ikke kan legge ut alle bilder av alle andre arter fortløpende. De legger ut et stort utvalg av bilder fra andre arter to til tre ganger hvert år, og statistikk over hvilke arter og artsgrupper som er fotografert på stedene kan sees ved å klikke på kartnålene.
