Vi må vite hva vi har for å ta vare på det. Forskere regner med at jorda har rundt ti millioner arter, men vi kjenner bare til rundt 1,8 millioner av dem. Europa har heller ikke oversikt, men det kan bedre seg snart.
– Målet er å kartlegge 15.000 europeiske arter, sier professor Torbjørn Ekrem ved Institutt for naturhistorie på NTNU Vitenskapsmuseet.
Forskerne tar DNA-prøver fra tusenvis av arter. Om noen år blir dette et oppslagsverk som kan brukes fritt for å identifisere arter.
Det er et nyttig verktøy for dem som skal overvåke og ta vare på det biologiske mangfoldet i verdensdelen vår.
Professor Torbjørn Ekrem med en malaisefelle som brukes for å fange insekter.(Foto: Elisabeth Stur / NTNU)
Stort og felleseuropeisk
30 europeiske forskningsinstitusjoner er med på arbeidet. Fra Norge er NTNU og Universitetet i Oslo valgt ut. Andre bidragsytere kommer fra store deler av Europa, fra Tyskland, Storbritannia og Nederland til Italia, Hellas og Ukraina.
– Vi skal finne en felles strategi for å gjenkjenne, kartlegge og overvåke arter ved å ta i bruk genmaterialet til artene, sier professor Ekrem.
Dette er ikke så enkelt som du skulle tro, for arbeidsmetodene ved de forskjellige institusjonene kan variere stort. Men om de ikke kommer fram til felles måter for å samle inn DNA, analysere og katalogisere, blir ikke sluttresultatet like godt heller. Så det må de få til.
I Norge har forskere gjort lignende oppgaver i flere år, og det er nok en del av grunnen til at vi er med såpass sterkt.
Vi vet egentlig ikke hvor mange arter som finnes, men forskere regner med rundt ti millioner.(Foto: Torbjørn Ekrem / NTNU)
Har kartlagt DNA i Norge
– Det er jo ikke sånn at vi starter på null. Vi har allerede erfaring med lignende arbeid, sier professor Ekrem.
Norwegian Barcode of Life, NorBOL, er et nettverk av norske forskere og forskningsinstitusjoner som jobber med DNA-strekkoding av norske arter.
Forskerne har kartlagt DNA fra rundt 25.000 arter i Norge. Dette DNA-et er gjort om til strekkoder som lett kan skannes og brukes av forskere og forvaltere som raskt trenger å vite hva slags art de har med å gjøre.
En del av artene som gjenstår, skal forskere rundt om i Europa samle inn nå eller plukke fra allerede innsamlet materiale i vitenskapelige samlinger ved europeiske museer.
Ekrem leder blant annet jobben med å finne de største hullene i referansebasen. Hvilke arter er det som ikke har sin strekkode registrert? Hva haster mest? Hvordan skal vi få tak i gode eksemplarer?
Elisabeth Stur skifter flaske på malaisefelle.(Foto: Torbjørn Ekrem / NTNU)
Invaderende arter viktig
En stor del av jobben er å få oversikt over de invaderende artene, som det kanskje finnes 10.000 av i Europa.
Det internasjonale naturpanelet IPBES ser på disse invaderende artene som en av de store truslene mot artsmangfoldet på kloden.
Annonse
Dette er arter som egentlig ikke hører hjemme her, men som kan gjøre stor skade. Om de sprer seg, kan det få følger for både folk, livet ellers og økonomi.
Det gjelder for eksempel ugresset beiskambrosia, som kan utvide pollensesongen til november om det kommer hit. Det gjelder havnespy, et såkalt kappedyr som kan legge seg som et teppe på havbunnen og fortrenge andre arter. Men det gjelder også mink, som gjør skade på fuglelivet her i Norge.
Elisabeth Stur og Torbjørn Ekrem sjekker feller. Begge er med på det nye EU-prosjektet for å kartlegge arters DNA.(Foto: Thomas Stur Ekrem)
Jobben tar ikke slutt
200 millioner kroner høres ut som mye penger, men dette er en jobb som ikke tar slutt i vår levetid. Forskere ved NTNU finner og kartlegger nye arter hele tida, som nakensnegler, insekter og moser. På de mest uventede steder.
– Vi finner nye arter i hagene våre vi, konstaterer Ekrem.
– Disse artene kan også ha en viktig plass i næringskjedene, men det vet vi jo ingenting om, sier han.
Om tre og et halvt år er prosjektet ferdig, men de første resultatene kan komme allerede til neste år. Så får vi se om det blir enda mer senere. For selv om vi ikke har full oversikt, er 15.000 arter uansett ikke i nærheten av alle som gjenstår å strekkode i verdensdelen vår.
Fra Vitenskapsmuseet er også forskerne Torkild Bakken, Elisabeth Stur og Glenn Dunshea involvert i Biodiversity Genomics Europe.
EU har satt av drøyt 200 millioner kroner for å skaffe en bedre oversikt over europeisk dyre- og planteliv. Alt er del av et prosjekt kalt Biodiversity Genomics Europe finansiert av EUs såkalt niende rammeprogram Horisont Europa.
