Alger er en samlebetegnelse på svært ulike organismer som har det til felles at de har fotosyntese og lever i fuktige miljøer. Flercellede alger kalles makroalger og omfatter blant annet tang og tare.

De fleste algene er imidlertid encellede og kan bare sees i mikroskop, og disse omtales som mikroalger eller planteplankton.

– Omega-3-fettsyrene vi får fra fisk, har fisken fått ved å spise for eksempel små krepsdyr – som på sin side har fått dem gjennom å beite på mikroalger, sier SINTEF-forsker Andreas Hagemann.

Nå står han i et laboratorium på Brattørkaia i Trondheim ved siden av noe som ser ut som kan minne om et lysende reklameskilt. Det er det ikke. Dette er små lyspanel dekket av lysdioder.

– Helt konkret jobber vi blant annet med å framstille råstoff til biodrivstoff, kosmetikk, helsekost eller fôringredienser som kan erstatte fiskeolje i fiskefôret, sier Hagemann.

Ved siden av bobler det i fire små glasskolber. Innholdet ser ut som gulgrønn smoothie. Dette er grønnalger av typen Haematococcus pluvialis som nå formerer seg. Boblene er der for å skape sirkulasjon, slik at alle algene får sin del av lyset.

– Man skal ikke langt inn i kolben før lysmengden reduseres betraktelig, forklarer Hagemann, som er iført labbriller med solbrilleglass.

Selv om lyset ikke er farlig for det menneskelige øye, kan det være anstrengende å jobbe i et så sterkt lys over tid.

Levende fabrikk

Det han har foran seg er altså en liten algefabrikk som kan produsere en rekke forskjellige næringsstoffer takket være mulighetene de små lysdiodene kan gi.

– Det har lenge vært kjent at mikroorganismer som bruker lysenergi til å lage kjemisk energi, responderer forskjellig ut fra hvilken type lys og hvilken mengde lys de eksponeres for, forklarer forskeren.

Og det er her LED-teknologien gjør sitt inntog: Den kan styres mye mer nøyaktig enn andre typer lyskilder. Gjennom å skreddersy lysets spektrum, intensitet og belysningsperiode, kan forskerne påvirke algenes produksjon av interessante forbindelser.

– For eksempel kan vi belyse algen slik at den stresses og få den til å produsere et smart stoff fordi den må beskytte seg mot stresset, forklarer Hagemann, som jobber på SINTEFs avdeling for marin ressursteknologi.

– Teknologien kan derfor gi oss ulike råvarer om kan brukes til alt fra medisiner til drivstoff. 

Lyset fra Trysil

Akkurat nå tester SINTEF-forskere hvordan lysintensiteten fra LED-dioder med ulike lysspektrum påvirker ulike encellede organismene i denne laben. Målet er å få dem til å produsere fettsyren EPA og antioksidanten astaxanthin – ettertraktede stoffer for blant annet helsekostbransjen.

Det gjør de på oppdrag fra Evolys i Trysil, en bedrift som utvikler og produserer ulike former for belysning for både landbruk og havbruk. Å finne ut hvilke muligheter lys og ikke minst LED-teknologien gir når det gjelder å påvirke algenes «produksjonskapasitet», er et satsingsområde for bedriften.

– Mikroalger er en ny spennende industri, sier Evolys-gründer Kristoffer Lindbäck-Larsen.

Fra biodrivstoff til dyrefôr

Mulighetene er mange for denne nye næringen. Ved hjelp av mikroalger, vekstmedium som inneholder blant annet nitrogen og fosfor, karbondioksid og riktig type lys, kan man utvinne svært mange nyttige og verdifulle stoffer som det også er mangel på ellers.

– Dette er en liten næring i dag, men med globale briller på tror vi at den vil vokse raskt. Da skal vi være der med norsk kompetanse og norske produkter, sier Lindbäck-Larsen.

Lys er den absolutt viktigste faktoren.

– En liten justering av lyset kan bety forskjellen mellom suksess og fiasko, sier Lindbäck-Larsen.