– Hvitfargen sies å beskytte bjørka mot overoppheting, sier forsker Kjersti Holt Hanssen ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).

Barksviing kaller forskerne det. Denne beskyttelsesmekanismen er en av grunnene til at bjørk er et av de løvtreslagene som vokser lengst mot nord.

Forskere har beregnet at det finnes omtrent fire milliarder bjørketrær i Norge, og den ligger dermed øverst på Trærnes 10 på topp.

– Hvitfargen gjør at solstrålene reflekteres, slik at du unngår den barksviinga som du for eksempel kan få på granskog, sier Hanssen.

På en gran som blir stående i solsteiken etter hogst i nabolaget, kan barken tørke og sprekke opp. I verste fall dør treet. Det skjer ikke med bjørka.

– Hvitfargen kan faktisk særlig ha betydning vinterstid, sier Hanssen til forskning.no.

Da er det nemlig ikke noe løv som beskytter bjørkestammen mot de sviende solstrålene.

Oppfyring

Bålentusiaster vet hvor nyttig bjørkebark – eller never – kan være når du skal fyre opp de første flammene. Det er fordi bjørkenever er vanntett.

– Never har høy brennverdi. Selv om du er ute i skogen en våt dag, kan du fyre opp med litt never, sier Hanssen.

Vannet trekker ikke inn selv om treet er vått på utsiden. Det har gjort bjørkenever til et populært og anvendelig materiale.

– Torvtak er jo et nevertak med torv oppå, sier Hanssen og trekker fram enda flere egenskaper ved bjørkebarken.

– Never er elastisk og holdbar og samtidig vanntett. Dermed kan det flettes til kurver, sekker, sko og mye mer.

Overlever litt småskjending

Men hva skjer med treet når du river av et flak til oppfyring?

– Det går vanligvis bra. Det vokser til igjen og treet klarer seg, beroliger Hanssen.

På gamle bjørker kan du for eksempel se store vartknudrete felt på stammen. Da kan det hende noen har vært der for å finne det de trenger til å legge tak.

Hvis de overlever å bli tak, tåler de nok en liten bit til å fyre opp pølsebålet.