Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Selv om det er kaldt, opplever ikke fjellplantene nødvendigvis været i fjellet som dårlig. Nå viser ny forskning at slike planter også taklet et varmere klima.
Selv om det er kaldt, opplever ikke fjellplantene nødvendigvis været i fjellet som dårlig. Nå viser ny forskning at slike planter også taklet et varmere klima.

Fjellplantene overlever klimaendringer

De fleste fjellplanter ble ikke utryddet under forrige globale varmeperiode for flere tusen år siden. Hvordan klarte de å overleve oppvarmingen? Forsker finner svar med DNA-teknologi som viser arvestoff hele 24 000 år tilbake i tid.

– Jeg synes det er fint å kunne vise fram noen positive funn innen forskning på klimaendringer. Det er jo ellers mye nedslående resultater innen området, sier Inger Greve Alsos, professor i biologi ved Norges arktiske universitetsmuseum i Tromsø.

Alsos har sammen med kolleger fra UiT, Universitetet i Bergen og Universitetet i Southampton nylig publisert en forskningsartikkel i tidsskriftet Nature Scientific Reports om studien de har gjort i fellesskap.

Forskerne har gjort funnene ved hjelp av ny DNA-teknologi, som gjør det mulig å undersøke fjellplanters overlevelse hele 24 000 år tilbake i tid.

– Vi så at under varmeperioden fra 9000 til 4000 år siden var det en stor nedgang i mengde og antall arter, men vi fant likevel spredte DNA-funn av arktisk-alpine planter. Bestanden hadde gått kraftig ned, men kun få plantearter var altså blitt helt utryddet, forteller Alsos.

Lever side om side

Når klimaet blir varmere, begynner det å vokse busker og etter hvert skog oppover fjellsidene, som lager skygge og stjeler næring fra jordsmonnet til fjellplantene. Slik krattskog vil vanligvis utkonkurrere andre, mindre planter.

Til tross for dette, viste forskernes DNA-prøver at fjellplantene levde i samme periode som kratt og skog bredte seg ut.

Hvordan har så fjellplantene klart å overleve varmeperioden?

– Dette er fordi fjellområder er så heterogene – altså at de er så varierte, med mange forskjellige mikroklimaer nært hverandre. Derfor kan forskjellige arter leve side om side, forklarer Alsos.

Forskerne henter DNA-prøver som er tusenvis av år gamle fra en innsjø i Uralfjellene.
Forskerne henter DNA-prøver som er tusenvis av år gamle fra en innsjø i Uralfjellene.

Flytter lenger opp på fjellet

Når krattskogen nærmer seg, klarer fjellplantene nemlig å spre seg og flytte lenger opp på fjellet dit det er mer karrig og steinete.

I slikt terreng trives ikke busker og trær. Slik blir det rom for alle planter.

Hun illustrerer med når du tar deg en fjelltur: Ved foten og nederst ved fjellet er det ofte busker og kratt, men når du kommer lenger opp, ser du ikke lenger trær, men kan finne for eksempel fjellblomstene reinrose, rødsildre og fjellvalmue.

Naturens eget klimaarkiv

Prøvene er tatt fra bunnen av Bolshoye Shchuchye-innsjøen i Ural-fjellene. Geologene fra UiBs Institutt for geovitenskap og Bjerknessenteret for klimaforskning, ledet av John-Inge Svendsen, boret seg ned i bunnen med lange rør, og fikk tak i såkalte sedimenter fra de siste 24 000 årene.

– Prøver fra bunnen av innsjøer kan vi kalle naturens eget klimaarkiv, forteller hun.

Alt som vokser rundt den, ender nemlig opp i innsjøen. Over årtusenene, blir det dannet lag på lag med planter. I alt fant forskerne DNA av 162 forskjellige plantearter i disse sedimentene.

Studien viste at 28 av 31 arter overlevde når krattskog hadde spredt seg opp til fjellplantene, og når bartrær gjorde sitt inntog, overlevde 21 av 31 arter.

Grafene viser at bestanden av fjellplantene gikk kraftig ned da temperaturene gikk opp og skogplantene rykket inn (rundt år 8000), men at en liten del av fjellplantene likevel overlevde og at de fleste altså ikke ble utryddet.
Grafene viser at bestanden av fjellplantene gikk kraftig ned da temperaturene gikk opp og skogplantene rykket inn (rundt år 8000), men at en liten del av fjellplantene likevel overlevde og at de fleste altså ikke ble utryddet.

Får betydning for bevaring av truede arter

Hva skal forskerne bruke funnene til?

Alsos sier funnene har betydning for hvordan vi skal gå frem for å bevare plantelivet vårt i lys av klimaendringene som er i gang.

– Mange fjellplanter er allerede rødlistet, og derfor må vi nå revurdere om dagens verneområder er riktige, slik at vi ikke bygger ut og ødelegger framtidens egnede områder, sier Alsos.

Hun legger til at dette kan være enda mer aktuelt i andre land enn Norge, der fjellområder kan være mer truet av utbygging enn her.

Rødsildre er primært en fjellplante, men vokser fra havnivå på Lista i sør og helt nord til Svalbard. På Galdhøpiggen er den funnet opp til 2350 meter over havet.
Rødsildre er primært en fjellplante, men vokser fra havnivå på Lista i sør og helt nord til Svalbard. På Galdhøpiggen er den funnet opp til 2350 meter over havet.

Er det så farlig om noen planter dør ut?

Mange synes kanskje det er vanskelig å skjønne hvorfor vi skal gjøre tiltak for å bevare arter som de fleste ikke engang ser. Hvorfor er det egentlig så viktig å bevare alle små arter? Er det så farlig om noen dør ut?

Alsos ser tenksom ut.

– Hvilken rett har vi til å ødelegge andre arter? spør hun tilbake.

Hun fortsetter:

– Det viktigste er at i naturen er ingen arter enkeltstående - de er i en hel næringskjede og avhengige av hverandre.

Finstemt samspill

Alsos forklarer at det er et finstemt samspill mellom alle små og store arter, som er vanskelig å skjønne når man ikke vet om det, og det er for smått til at vi kan se det.

Planter gjør for øvrig en jobb vi alle er avhengig av.

– Plantene er nederst i næringskjeden. De er veldig nyttige, for de tar opp karbondioksid og de produserer biomasse – altså maten alle planteetere lever av: grønnsaker, gress, frø og blader, forklarer hun.

– I tillegg vil det være veldig dumt av oss å ødelegge ressursene våre før vi har utforsket dem, legger professoren til, og minner om at det meste av menneskers medisiner og mat kommer fra planteriket.

Reinrose tåler godt å være dekket av snø storparten av året.
Reinrose tåler godt å være dekket av snø storparten av året.

Ikke ta fra barna våre

Inger Greve Alsos mener også planter har en viktig estetisk rolle for oss mennesker; det at du kan glede deg over å nyte et mangfold av blomster og planter når du går i fjellet og ellers i naturen.

– Fjellene er noe av det meste uberørte vi har, særlig her i nord. Jeg synes ingen har rett til å ta det fra barna våre, avslutter biologiprofessoren.

Referanse:

C.L. Clarke mfl.: Persistence of arctic-alpine flora during 24,000 years of environmental change in the Polar Urals. Nature Scientific Reports, 2019. Doi.org/10.1038/s41598-019-55989-9

Powered by Labrador CMS