Nord-Norge får 12 milliarder i året i distriktsstøtte. Nord-Sverige får til sammenligning bare 0,5 milliarder kroner. Likevel er befolkningsutviklingen slående lik.

På tross av at samfunnet hvert år bevilger 12 milliarder kroner ekstra til Nord-Norge for å stimulere til utvikling og befolkningsvekst, så stiller forskning fra UiT Norges arktiske universitet spørsmål ved om dette fungerer.

Dette kan være hard kost for politikere, akademikere og folk flest som er vokst opp med «sannheten» om at norsk distriktspolitikk er bedre enn den svenske.

Startet med magefølelse

Jonas Stein, stipendiat ved institutt for samfunnsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet, har sett på tallene over tid.

På tross av at det bevilges 24 ganger så mye penger inn i distriktsutvikling i Nord-Norge som i Nord-Sverige, så har befolkningsutviklingen i begge disse landsdelene vært slående lik de siste 45 årene.

– Jeg ble selv veldig overrasket. Jeg er vokst opp i Nord-Norge og har fulgt samfunnsdebatten siden tenårene. Jeg hadde en klar oppfatning av at man har lykkes ganske bra med distriktspolitikken, men samtidig begynte jeg å få en magefølelse av at alt ikke var så romantisk likevel, forklarer Stein.

Basert på denne magefølelsen bestemte Jonas Stein seg for å se nærmere på tallene som ligger bak og sammenligne det med tall fra Nord-Sverige.

Jonas Stein har forsket på de siste 65 år med politisk og demografisk utvikling av Nord-Norge. Han belyser disse tre problemstillingene i sin doktorgradsavhanding:

• Hvordan har den demografiske utviklingen vært i Nord-Norge sammenlignet med Nord-Sverige?
• Hvorfor er tilliten til politikere lavere blant befolkningen i Nord-Norge enn resten av landet?
• Hva er de lokale effektene, spesielt relevant for Nord-Norge, av flytting og etablering av statlige arbeidsplasser utenfor hovedstaden?

Lik utvikling i Norge og Sverige

Norge og Sverige deler i utgangspunktet mange like sosiale, kulturelle og politiske trekk som gjør det mulig å sammenligne utviklingen. Nord-Norge og Nord-Sverige forholder seg begge til en hovedstad i sør og har utfordringer med lange avstander for transport av varer og tjenester.

Samtidig er det noen helt opplagte ulikheter.

– I debatter så brukes ofte Sverige som et skrekkeksempel på feilslått distriktspolitikk. Svenskene har blitt medlem av EU. De bruker ikke like mye penger på subsidier og de prioriterer ikke distriktene slik vi gjør. Som forsker bruker jeg data og tall, og da var det naturlig for meg å se på endringer over tid. Når jeg først begynte å se etter, så var det sjokkerende hvor lik utviklingen har vært, sier Stein.

Utviklingen var spesielt lik i perioden 1975-2015, på tross av at dette var en periode hvor forskjellene i distrikts- og regionalpolitikken økte betydelig.

Offensiv norsk distriktspolitikk

Stein peker på at vi fra rundt 1975 så starten på det som skulle bli en veldig offensiv distriktspolitikk, i stor grad inspirert av teoriene til samfunnsforskeren Ottar Brox om at små kommuner med lokalt selvstyre og lokal påvirkningskraft er viktig for å sikre økonomisk vekst og utvikling.

– I Nord-Norge har man for eksempel lavere eller ingen arbeidsgiveravgift, det er egne tilskudd til kommunene og i Finnmark har vi det såkalte finnmarkstillegget. Dette utgjør om lag 12 milliarder kroner i året, forklarer Stein.

Svenskene valgte en langt mindre offensiv politikk, og bruker årlig bare cirka 0,5 milliarder kroner på sammenlignbare tiltak i Nord-Sverige.

Svenskene reduserte antall kommuner kraftig

På 60- og 70-tallet gjennomførte Sverige en omfattende kommunereform og reduserte kraftig i antall kommuner. I løpet av denne perioden gikk de fra om lag 2000 til 290 kommuner.

– Med utgangspunkt i 2015-tall så har Nord-Sverige 29 kommuner mot 87 kommuner i Nord-Norge. Svenskene har heller ingen kommuner under 2000 innbyggere, mens vi i Nord-Norge har 38 kommuner med færre enn 2000 innbyggere, forklarer Stein.

Ifølge teoriene til Ottar Brox skal nærhet til makt og lokale beslutninger føre til bedre utvikling, og derfor skal det være en fordel med et mer finmasket kommunenett. Dette underbygges ikke av funnene i forskningen til Stein.

Ingen effekt av å stå utenfor EU

I tillegg til store forskjeller i kommunestrukturen valgte Sverige å bli med i EU i 1995, og diskusjonen om et eventuelt norsk medlemskap er en gjenganger når distriktspolitikken debatteres.

– Dette brukes jo fortsatt i EU-debatten, der man hevder at et norsk EU-medlemskap vil være en katastrofe for distriktene og at det vil bidra til å flytte regionalpolitikken til Brussel, sier Stein.

Dette skulle i så fall bety at man burde kunne se en effekt av at svenskene valgte medlemskap og at vi står utenfor. Det er det ikke, ifølge forskningen til Stein.

– Det ligger ingenting der. Det er vanskelig å spore noen effekt av dette og at det har ført til en mer positiv utvikling for oss, sier Stein.

Kunnskap og kompetanse skaper vekst

Det som derimot påvirker befolkningsvekst er nærhet til kunnskap og kompetanse.

Stein har sammenlignet de to store universitetsbyene Tromsø og Umeå og de litt mindre universitetsbyene Bodø og Luleå.

Her viser tallene klart at etableringen av slike kunnskapsinstitusjoner skaper befolkningsvekst, mens ser man på industribyene Rana og Skellefteå så er det liten eller ingen vekst i samme periode.

– Kunnskapsbyer viser en mer positiv utvikling enn byer og kommuner som ikke har dette, sier Stein.

Politikken virker ikke

Selv om tallene er tydelige, så mener ikke forskeren at dette betyr det samme som at staten kaster bort penger hvert år.

– Jeg vil ikke si at disse 12 milliardene er bortkastet, men kanskje de kan brukes bedre? Hvis målet er å beholde befolkningen i Nord-Norge, så har man ikke lykkes. Kanskje bør vi tenke mer på hva som gjør at folk vil bo i Nord-Norge? spør Stein og peker på at det i nord ofte er større utfordringer med tilgang på arbeidskraft enn arbeidsplasser. Legger man til rette for befolkningsvekst vil næringsutviklingen kanskje følge etter?

Stein understreker at dette ikke er en del av forskningen han har gjort, men han mener vi som samfunn må vurdere å gi sterkere incentiver til yngre og barnefamilier for å få de til å bosette seg. Vi må se på utviklingen av de store og mellomstore byene i landsdelen. Kanskje kan en utvikling med en viss grad av urbanitet og flere funksjoner og tjenester i byene bidra til økt bolyst og befolkningsvekst.

Alt er likevel ikke helsvart. Stein peker på at distriktspolitikken har bidratt til å dempe de naturlige konfliktene som oppstår mellom by og distrikt. Gjennom å sikre alle relativt god og lik tilgang på offentlig tjenester, så dempes konfliktnivået og dette kan igjen bidra til stabilitet og utvikling.

– Kanskje skal man måle suksessen til distriktspolitikken på i hvilken grad man klarer å holde landet sammen? spør Stein.

Politikerne må bestemme

Stein har ikke sett på alternativer til dagens distriktspolitikk i sin forskning.

– Dette er det opp til politikerne å mene noe om, men det går for eksempel an å se på hvordan vi kan legge til rette for at befolkningstallet øker. Dagens politikk er kanskje ikke helt spisset mot det man faktisk ønsker å oppnå – befolkningsvekst. Kanskje må man redefinere målene og se om man kan bruke disse pengene på en annen måte? spør Stein.

Kunnskapen om effekten av distriktspolitikken tar Jonas Stein med seg videre i arbeidet. Han skal delta i et regjeringsoppnevnt demografiutvalg som er ledet av Victor Norman. Utvalget skal se på hvilke konsekvenser befolkningsendringene i Norge får for distriktene.

Jonas Stein er også et av 12 nye medlemmer i Akademiet for yngre forskere (AYF), en tverrfaglig møteplass og forskningspolitisk plattform for yngre forskere og en pådriver for nyskapende forskningsformidling.

Han disputerer i dag 8. november med doktorgradsavhandlingen Hva skjedde i Nord-Norge?.

Referanse:

Jonas Stein: What Happened in Northern Norway? - A comparative and quantitative analysis of political and demographic development in Northern Norway from 1950 to 2015. Doktorgradsavhandling, UiT Norges arktiske universitet, 2019

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

– Alle i Tromsø kan kjøre elbil ladet på solenergi

Musikkforskning: Ungdommen vil ha bråk

Nå starter verdens største polare forskningstokt