Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Forskere mener at oppdagelsen har potensial til å bli et legemiddel i fremtiden. Her er Kine Østnes Hansen, Espen Hansen og Jeanette Hammer Andersen.
Forskere mener at oppdagelsen har potensial til å bli et legemiddel i fremtiden. Her er Kine Østnes Hansen, Espen Hansen og Jeanette Hammer Andersen.

Molekyl fra havet dreper brystkreftceller

Forskere ved UiT Norges arktiske universitet har funnet et helt nytt molekyl som dreper brystkreftceller. Molekylet stammer fra et lite arktisk havdyr og kan bli medisin mot den mest aggressive formen for brystkreft.

Etter åtte års forskning og hemmelighold, kan forskerne endelig publisere resultatene.

– Molekylet har vist seg å drepe kreftceller fra krefttypen trippel negativ brystkreft, som er den mest aggressive brystkreftformen vi har, og den brystkreftformen med dårligst prognose, forteller Kine Østnes Hanssen, førsteamanuensis ved UiT Norges arktiske universitet.

Sammen med veilederne og professorene i marin bioprospektering, Jeanette Hammer Andersen og Espen Holst Hansen, har hun oppdaget det særegne molekylet, som en dag kan bli til kreftmedisin.

Det vesle havdyret, en hyderiode, vakte tidlig interesse på laben til forskningsgruppen Marbio ved UiT Norges arktiske universitet.

I en rutinemessig test for å finne bioaktive stoffer, viste det seg at den hadde stoffer i seg som drepte kreftceller. Ikke nok med det, stoffene drepte selektivt. Bare enkelte typer kreftceller ble drept og ikke alle celler som deler seg – slik som ved kjemoterapi.

– Dette er jo akkurat hva vi er på jakt etter. Framtidas medisiner er personaliserte og skal kun virke mot de syke cellene, ikke andre celler, forteller professor i marin bioprospektering ved UiT, Jeanette Hammer Andersen.

I forrige uke kunne forskerne endelig offentliggjøre funnet gjennom en artikkel i det medisinske tidsskriftet Journal of Medicinal Chemistry.

– Dette er sjeldent og veldig stort, sier Jeanette Hammer Andersen.

Et molekyl fra havdyret i dette glasset kan bli til ny medisin mot brystkreft.
Et molekyl fra havdyret i dette glasset kan bli til ny medisin mot brystkreft.

Fant dyret på forskningstokt

I den vesle glassflasken det ligger i, ligner dyret til forveksling en slags grønnaktig havplante, men det er altså et lite marint dyr, en såkalt hydroide. Det består av mange enkeltceller som har slått seg sammen i en plantelignende form og sitter fast i havbunnen. 

Forskerne har jobbet i årevis med å teste molekylet fra havdyret, som var en av mange biologiske prøver som ble skrapt opp fra havbunnen under et forskningstokt utenfor Bjørnøya i 2011.  

Etter slike tokt tester forskerne et bredt spekter av denne typen prøver på jakt etter bioaktive forbindelser. Dette er stoffer som kan virke helsefremmende for mennesker, for eksempel ved at de dreper bakterier, virus og kreftceller.  

– Det viste seg tidlig at dette dyret hadde egenskaper som drepte enkelte kreftceller, forklarer Kine Østnes Hanssen, som har jobbet med dette både som sitt doktorgrad- og postdoktorprosjekt.

Hva er hyderioder?

Forskerne har funner stoffer som dreper kreftceller i en hyderiode med det latinske navnet Thiuaria breitfussi. (Se bildet av glass i hånd.)

Hydroider er en orden av nesledyr (Cnidaria) i klassen småmaneter (Hydrozoa). Dette er en tallrik dyregruppe, men de er så små at de ofte ikke blir lagt merke til. Nesledyr blir også kalt polyppdyr. Sammen med ribbemaneter (Ctenophora) utgjør denne rekken de mest lavtstående blant ekte, flercellede dyr. Nesledyreme omfatter småmaneter, stormaneter, kubemaneter og koralldyr. Navnet nesledyr stammer altså fra neslecellene som de bruker til å lamme byttet med.

Kilder: Store norske leksikon og Veterinærinstituttet

Lang og vanskelig jobb 

 Men derfra var det en lang prosess med å finne ut hvordan strukturen til det aktive molekylet var.

– Det viste seg vanskelig å skille ut dette molekylet av dyret. Et ekstrakt av et havdyr er svært sammensatt. Det krevde mange timer på laboratoriet for å isolert ut dette enkeltmolekylet fra en blanding bestående av svært mange andre stoffer, forteller Østnes Hanssen.  

Oppdaget ukjent molekyl

Da denne jobben var ferdig, måtte forskerne bestemme strukturen til molekylet. Også det viste seg å bli utfordrende, ettersom det ikke kunne gjøres med metodene man vanligvis bruker til dette.

Da de til slutt klarte det – ved hjelp av et spesialmikroskop med ekstremt høy oppløsning – skjønte forskerne at de hadde oppdaget et hittil ukjent molekyl.

Etter dette fulgte en lang prosess der forskerne testet molekylet for mulige bivirkninger og toksisitet og for å finne ut hvordan molekylet påvirket kreftcellene.  

Så, etter åtte års forskning – som måtte foregå i hemmelighet på grunn av rettigheter– var lettelsen og gleden stor da de endelig kunne publisere resultatene.

 – Det var stor jubel på gangen da artikkelen var kommet på trykk, smiler Hammer Andersen. 

Enormt potensiale i havet

Forskerne mener også at funnet gir en indikasjon på det enorme potensialet havet har for mulige nye medisiner.

I dag har omtrent 60 prosent av medisinene du får apoteket sitt opphav i naturen, de aller fleste fra planter som lever på landjorda. 

Forskerne mener at vi bare er helt i starten av å oppdage hvilke virkestoffer som kan finnes i havet og på havbunnen.

Referanse:

Kine Østnes Hanssen mfl.: Kinase Chemodiversity from the Arctic: The Breitfussins. Journal of Medical Chemistry, 2019. (Sammendrag)

Powered by Labrador CMS