– Resultatene fra båtfunn-prosjektet vårt viser med all tydelighet hvor viktig vår museumssamling kan være for nye oppdagelser, sier Stephen Wickler, seniorforsker ved Norges arktiske universitetsmuseum ved UiT.

Det er en ny datering av båtspantet som gjør at forskerne kan slå fast at det tilhører den eldste robåten vi kjenner til i Skandinavias historie.

Har kartlagt utvikling av båtteknologi

Museets samling inkluderer et betydelig antall vel bevarte båtdeler funnet i myrer i kyststrøk i nord. Funnene er gjort ved torvuttak, deretter overlatt til museet hvor de senere er blitt plassert i magasinet.

I museet har de ligget mer eller mindre urørt inntil Wickler satte i gang forskningsprosjektet Båtfunn på land i Nord-Norge: myrfunn av båtdeler i samling til Norges arktiske universitetsmuseum.

Gjennom prosjektet ønsket han å kartlegge utviklingen av båtteknologien i Nord-Norge.

Manglet informasjon

Wickler skulle imidlertid støte på diverse utfordringer når det gjaldt båtdelene.

– Den første båtdelen ble levert i 1886 og deretter er de fleste funnene gjort fram til 1950-tallet. Vi har manglet mye informasjon om omstendighetene rundt funnene, som presis lokalisering av funnsted, fotodokumentasjon og beskrivelse av landskapet på stedet, forteller Wickler.

I forbindelse med forskningsprosjektet ble det derfor tatt en gjennomgang av gjenstandsbasen, magasinbasen og andre kilder for å hente frem opplysninger om båtdelene.

Alt av informasjon som ble skaffet frem, ble så lagt inn i en database.

Ny datering overrasket

Deretter ble det gjort en radiokarbondatering av 18 utvalgte båtdeler fra i alt 16 kjente funnsteder.

Resultatet av analysene overrasket Wickler. De viste nemlig at flere av båtdelene fra magasinet er langt eldre enn hva forskerne først antok.

– En del av funnene er datert tidligere. Teknologien på området er imidlertid kraftig forbedret de siste 15–20 årene. Det gjør at også nøyaktighetsgraden for å kunne datofeste funnene er blitt langt bedre, påpeker han.

Resultatet av de nye undersøkelsene daterer seks av gjenstandene til eldre jernalder. Tre padleårer er enda eldre.

Senja-funn det eldste i Skandinavia

Og det er nå Senja kommer inn i historien.

– Et båtband som ble funnet på Grunnfarnes på Senja er nå datert til overgangen mellom bronsealder og førromersk jernalder, det vil si 598–402 f.Kr. Det er dermed både det eldste sporet etter plankebygde båter – og det tidligste robåtfunnet – i Skandinavia, forteller Wickler.

Et spant er innvendige ribber i et skipsskrog. Et annet navn er båtband. Spantene strekker seg fra kjølen til overkant av skipssiden. Kledningen er festet til spantene.

I tillegg understøtter dateringen av en åre til 536–392 f.Kr. bruken av rodde båter på kysten i nord tilbake til begynnelsen av førromersk jernalder.

Museets samling av båtdeler inkluderer de to eldste kjente padleårene i Norge, datert til yngre steinalder, henholdsvis 2776–2580 og 2581–2468 f.Kr.

Årebruk en revolusjon

Men hvorfor er funnene viktig? Og hvilken betydning hadde det at folket langs kysten i nord gikk over fra å padle til å ro en farkost?

– Det tidligste plankebygde fartøyet vi har kjent til fra Skandinavia før funnet fra Senja, er krigskanoen fra Hjortspring i Danmark som ble datert til 350 f.Kr. Vi er nødt til å revurdere konteksten til dette funnet i lys av at kanoen sannsynligvis da har vært i bruk samtidig med robåter, påpeker Wickler.

Når det gjelder betydningen av overgangen fra å padle til å ro, nøler ikke Wickler med å kalle det en revolusjon:

– Sett fra nord er overgangen fra padling til roing en revolusjon i båtutviklingen. Den er like viktig som innføringen av seil i yngre jernalder og betydde en dramatisk økning både i størrelse, hastighet og havgående evne for farkostene som ble brukt.

Wickler understreker at utviklingen var en nødvendighet for å overleve.

– At det eldste bevis på roing i Skandinavia kommer fra øyer langs ytterkysten av Nord-Norge, bekrefter viktigheten av sofistikert båtteknologi for samfunn som alltid har vært avhengig av sjøen og marine ressurser, sier han.

Seil for «de rike»

Farkoster rigget med seil er kjent helt fra oldtidens Egypt. At man ikke tok etter her nord før rundt vikingtiden, har en naturlig forklaring.

– Seil var noe de riktig ressurssterke kunne ta i bruk på sine båter. Opprinnelig ble seilduk laget av blant annet ull, og du skulle eie temmelig mange sauer for å kunne sy et ullseil, sier Wickler.

Mesteparten av båtdelene som er i museets eie, ble i sin tid deponert i grunt vann eller i fjæra og etter hvert tildekket gjennom myrutvikling. At antallet funn tørket inn etter hvert, har også en naturlig forklaring.

– Delene ble funnet i forbindelse med såkalt torving. Men fra 1950-tallet ble det gradvis slutt på torvuttak til brensel i nord. Dermed ble det også gjort færre funn, forteller Wickler.

Laget kopi av åre

Den såkalte Hersøy-åra ble gitt til Tromsø Museum i 1974 og er siden radiokarbondatert tre ganger. Den nyeste undersøkelsen daterer åra til 360–156 f.Kr.

Ut fra funnet ble det laget en kopi av åra av båtbygger Gunnar Eldjarn ved Norges arktiske universitetsmuseum.

Selv om kopien av åra presterte bra under bruk, var det ingen praktisk fordel med den tynnere delen av skaftet. Den delen bidro bare til å gjøre åra vanskeligere å håndtere.

– Jeg vil anta at åra ikke var i bruk som en roåre, men heller ble brukt som styreåre, sier Eldjarn.

Referanse:

Steven Wickler: Early Boats in Scandinavia: New Evidence from Early Iron Age Bog Finds in Arctic Norway. Journal of Maritime Archaeology, 2019. Doi.org/10.1007/s11457-019-09232-1

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

Hillesøykvinnen var trolig en lederskikkelse i et høvdingdømme

Samiske offerplasser avslører når reindrifta startet

Molekyl fra havet dreper brystkreftceller