De fleste av oss forbinder nok ridderlighet med rustningskledde riddere som pælmer hansker og veiver med lanser for å beskytte sin elskede jomfrus ære eller skjørtekanter mot drager og ubehøvlede beilere.

Eller kanskje heroiske herrer som kaster kvinner og knøtt i båtene, mens de selv setter sjøbein på det synkende skipet.

Nå må nok forestillingene våre om ridderlighet også gjøre rom for en helt til: Sirissen Gryllus campestris.

Når farer truer, ser det nemlig ut til at sirisshannene lar dama løpe i sikkerhet før de selv stikker i skjul.

200 000 timer

Det er i hvert fall konklusjonen til Rolando Rodríguez-Muñoz, Amanda Bretman og Tom Tregenza, som har gått igjennom intet mindre enn 200 000 timer med videoopptak fra de små insektenes hverdagsliv i det fri.

- Det ser ut som om hanner virkelig venter til en hunn er i dekning før de får seg selv i sikkerhet, sier Tregrenza i en pressemelding fra Cell Press.

Resultatene viser at single sirisser av begge kjønn har omtrent like stor risiko for å bli spist. Men når de holder sammen i par ender hannen som middag mye oftere enn hunnen.

Det er visst litt uventet.

Bøllemann

Konklusjonen til de tre forskerne fra University of Exeter strider nemlig en smule imot tidligere observasjoner av insekter i laboratoriet. Her har det sett ut som om insekthannene oppfører seg som det mørke motstykket til ridderen:

Med en gang han har paret seg med en hunn, prøver han etter beste evne å kontrollere fruentimmeret, med alt annet enn høviske metoder. Han herser og herjer og forsøker gjerne å hindre henne i å forlate hullet de holder til i.

Og ikke uten grunn.

Insekthunner parer seg nemlig ofte med flere hanner, og det er sistemann til mølla som har størst sjanse for å befrukte eggene hennes. Men hos G. campestris er det altså andre boller.

Ingen altruisme

- Forholdet mellom sirisser er temmelig forskjellig fra hva vi alle hadde trodd. I stedet for å bli plaget av partneren ser det ut til at hunnene faktisk blir beskyttet, sier Rodríguez-Muñoz i en pressemelding fra fra University of Exeter.

Det er likevel ingen grunn til å tro at det er snakk om uselvisk oppofrelse fra sirisshannenes side, mener forskerne.

Når hannen holder seg sammen med dama er det mye større sannsynlighet for at han blir far til de fleste av avkommene hennes. Og om han ender som fuglemat, vil hun fortsatt føre hans gener videre.

Ikke bare menneskelig

Teamet fra University of Exeter understreker at forholdene kanskje vil være annerledes i et annet miljø. Likevel tror de at resultatene kan ha relevans også for andre insektarter og til og med andre dyregrupper.

- Mange folk tror antageligvis at ridderlig oppførsel bare finnes hos menneskene eller nært beslektede pattedyr, og knytter den på noen måter til utdanning, intelligens eller affeksjon, sier Rodríguez-Munoz fra University of Exeter.

- Vi viser at selv hanner av små insekter, som vi ikke ville definere som intelligente eller kjærlige, kan være ridderlige eller beskyttende overfor sine partnere.

- Kanskje dette kaster lys over det faktum at tilsynelatende ridderlige handlinger kan ha underliggende motiver. Kastet Sir Walter Raleigh kappen sin over en gjørmete sølepytt foran dronning Elizabeth bare fordi han var en snill fyr?

- Jeg tror ikke det.

Referanse:

Rolando Rodríguez-Muñoz, Amanda Bretman & Tom Tregenza, Guarding Males Protect Females from Predation in a Wild Insect, Current Biology, 21, 1–4, 25. oktober 2011.