Blåmeisen er en kjent og kjær gjest på fuglebrett så langt nord som til Narvik. Hele vinteren igjennom.
Men visste du at noen blåmeiser er trekkfugler? De flyr riktig nok ikke like langt som linerlas ferd til Afrika eller rødnebbterna som flyr 17 000 kilometer to ganger i året.
Blåmeisen reiser bare rundt 80 kilometer i snitt i løpet av september og oktober.
– Det er vanskelig å si hvor mange blåmeiser som er trekkfugler, og det varierer mye fra år til år, men det er nok flere enn vi har trodd, sier Anna Nilsson til forskning.no.
Hun er forsker ved Universitetet i Oslo og har studert hvordan trekkende blåmeiser oppfører seg når de blir satt ut i et fremmed miljø. Studien er publisert i tidsskriftet PLOS One.
På odden Falsterbo sør for Malmö i Sverige er det bare 24 kilometer over til Danmark. Hit kommer blåmeiser i store flokker, kanskje drømmer de om røde pølser og en lille. Men når de ser havet åpne seg under dem, bråsnur hele gjengen og venter litt. Prøver igjen og snur noen ganger før de manner seg opp til å ta turen over Øresund.
Men ikke alle. Noen blir fanget i nettet på Falsterbo fågelstation som har overvåket trekkfugler i Skandinavia siden 1980. Derfra ble 24 blåmeishunner plukket ut til å være med i Nilssons eksperiment. De ble plassert i bur for å se hvordan de oppfører seg i helt fremmede omgivelser.
– Først begynner de å fly litt rundt. De oppdager ting og undersøker dem, for eksempel vannskåla. Etter hvert finner de kanskje fôringsluka, forteller Nilsson.
En av blåmeisene i bur mens forskerne studerer hvordan den oppfører seg. (Foto: Anna Nilsson)
Store og tynne var ivrigst
Alle blåmeisene hadde tatt sin første matbit før det var gått en time, men ikke alle var like kjappe til å legge ut på oppdagelsesferd i det nye midlertidige hjemmet sitt.
– Oppførselen under trekket har nok mest å gjøre med behovet for energi. De største fuglene og de med minst fett på kroppen var ivrigere, sier Nilsson.
Hun synes ikke dette er overraskende. Fugler som har bygget opp fettlagrene før de legger ut på tur, har ikke like mye hastverk med å lete etter mat.
Tidlig ute
Nilsson og forskerkollegaene fant også forskjeller ut fra hvor gamle fuglene var og om de var tidlig eller sent ute i trekkperioden.
– Spesielt ungfuglene i begynnelsen av trekket var kjappe med å begynne å spise, forteller Nilsson.
De eldre meisene hadde en litt omvendt tendens. Kanskje erfaring fra tidligere år gjør at de vet at de har hastverk med å finne seg til rette når trekksesongen nærmer seg slutten.
Om de hadde mye eller lite fett da de ankom forskernes meisehotell, så dro alle derfra med høyere fettprosent da de ble sluppet løs etter noen dager.
