En kakadue brukte under to timer på å klure ut hvordan han skulle åpne en lås med fem forskjellige hindre. Se video av fuglen som kunne blitt mestertyv her.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kakaduen Pipin trengte under to timer på å knekke hemmeligheten bak femtrinnslåsen. (Foto: (Bilde: skjermdump fra video, New Scientist))
Du mistet nøkkelen til en kommodeskuff. Du drar fram en hårnål eller et kredittkort, fiklefomler i noen få sekunder, og voilà – skuffen glir lydløst opp.
Egentlig er det bare på film at det fungerer slik. I praksis ender vi gjerne opp med å enten finne igjen nøkkelen, eller alternativt herpe kommoden.
Kanskje hadde det hele gått bedre om du hadde kakaduen Pipin til å hjelpe deg.
I et eksperiment sjekket britiske forskere en gruppe av de smarte papegøyefuglenes evne til å åpne forskjellige låser. Felles for låseanretningene var at det trengtes flere forskjellige handlinger etter hverandre før fuglene fikk tak i belønningen, som var ei nøtt bak en gjennomsiktig dør.
De fleste fuglene i forsøket var i stand til å løse oppgaven med litt opplæring, men Pipin tok det hele ett skritt lenger.
Han fjernet en tapp, så en skrue og så en bolt, før han skrudde på et hjul og åpnet en luke – på egenhånd og uten opplæring. Det hele tok fem forsøk, og til sammen mindre enn to timer:
Skjønner fysikken, ikke bare rekkefølgen
Pipin var også unik i det at han brukte foten, heller enn nebbet, til å fjerne den første tappen. Etter at han hadde mestret oppgaven, lærte han bort trikset til kompisene Moneypenny og Konrad.
De viste det deretter til sine kamerater, og til slutt var alle i stand til å hente seg en nøttebelønning.
– Fugler er flinke på forskjellige oppgaver. Pipin er en racer på å åpne låser, mens en annen fugl vi har her er flink til å lage verktøy, sier Alex Kacelnik, en av forskerne bak låsedirkeeksperimentet ved University of Oxford, til New Scientist.
Å lære seg en rekkefølge er kanskje ikke så vanskelig, selv for en fuglehjerne. Dersom fuglene først hadde knekt koden, var det da også ekstremt sjelden at de ikke klarte å åpne samme låsen igjen senere.
Forskerne ville likevel teste om det var rekkefølgen de lærte seg, eller det mekaniske prinsippet bak hver oppgave. Dermed endret de metoden for å åpne låsen, ved at de tok bort og la til ledd i sekvensen.
Det viste seg at fuglene var like flinke til å åpne slike låser også. Det antyder at fuglene virkelig har en evne til å forstå hvordan et objekt påvirkes av et annet, skriver forskerne.
Fordel å stappe ting i munnen – eller nebbet
Kakaduer og andre papegøyer bruker samme teknikk som babyer for å oppdage verden. (Foto: Colourbox)
Annonse
Stadig flere fugler viser oppsiktsvekkende gode evner til problemløsing og resonnering. En studie fra 2012 viste for eksempel at kråker klarte de samme oppgavene som et åtte år gammelt barn.
En kakadue i Østerrike var dessuten i stand til å lage seg et verktøy da favorittleketøyet falt ut av buret, og den trengte assistanse for å få det tilbake igjen.
Selv om Pipin her brukte foten til å fjerne den første tappen i låsen, hadde han – som papegøyer flest – sjekket innretningen grundig ut med tunga og nebbet på forhånd. Det er ikke så ulikt den utforskinga spedbarn driver med når de stapper alt de kan komme over i munnen, iblant til foreldrenes forferdelse.
Nettopp munnbasert utforskning er en stor fordel i problemløsning, skriver forskerne.
– Bruk av munnen gir en mulighet til å sjekke konsekvensen av handlingene deres på en helt annen måte enn synet alene gir, sier Kacelnik.
