Denne artikkelen er produsert og finansiert av Norsk institutt for naturforskning - les mer.
Det er takket være lodde og andre mindre fiskearter at laksen kan vokse seg stor før den vandrer tilbake til elva.
(Foto: Panu Orell / Luke)
Loddefiske gjør laksen tidligere kjønnsmoden
Laksen i Tanavassdraget er mindre enn tidligere når den går opp i elva for å gyte.
Villaksen i Tanavassdraget blir kjønnsmoden tidligere og er derfor mindre enn før når den går opp i elva for å gyte.
Ett spesielt gen, kalt laksens pubertetsgen, forklarer en stor del av variasjonen i alder for kjønnsmodning.
Det finnes to hovedvarianter av genet. Det vi kan kalle storlaksvarianten får laksen til å bli kjønnsmoden nesten ett år senere enn smålaksvarianten.
Storlaksvarianten av genet har blitt mindre vanlig i Tanavassdraget. Hvorfor? lurte forsker Yann Czorlich i Norsk institutt for naturforskning (NINA) på da han og kollegene i finske Luke og universitetet i Helsinki oppdaget dette.
For å finne svar studerte de DNA fra skjellprøver på villaks i hovedelva i Tanavassdraget fra 1975 til 2014 og koblet variasjon i pubertetsgenet til endringer i miljøet og menneskelig påvirkning.
– Vi fant at fiske etter lodde påvirker alder ved kjønnsmodning hos villaksen i Tanaelva. Jo mer fiske etter lodde, jo mindre blir det av genvarianten som får laksen til å gå opp i elva som storlaks, forteller Czorlich.
Viktig matfisk i havet og som fôr i lakseoppdrett
Lodde spiser plankton og er selv en viktig matfisk for større fisk som laks og torsk, samt sjøfugler og pattedyr. Den er derfor et viktig ledd i næringskjedene i havet.
Det er takket være lodde og andre mindre fiskearter at laksen kan vokse seg stor før den vandrer tilbake til elva.
Lodde brukes blant annet til produksjon av fiskemel og -olje til fôr i oppdrettsindustrien. I Barentshavet har det skjedd flere kollapser i loddebestandene i 40-årsperioden forskerne undersøkte. Dels på grunn av fisket og dels på grunn av andre faktorer som at de blir spist av andre arter.
– Effekten av loddefisket var størst de første årene vi undersøkte, sannsynligvis fordi loddefisket ble stanset og senere redusert som en følge av kollapsene, forklarer Czorlich.
Overraskende effekt av garnfiske i elva
I Tanavassdraget blir det fisket med flere metoder: tradisjonelle stengsler, som er en slags sperre der laksen fanges i et krokgarn, drivgarn, stågarn og stang.
Forskerne forventet at alle typer garnredskap i vassdraget ville påvirke i samme retning, altså at en lavere andel av laksen går opp i elva som storlaks.
Overraskende nok var det det motsatte som skjedde. Jo større fisketrykket var med garnredskap, jo høyere andel ble det av storlaksvarianten av pubertetsgenet.
– Etter samtaler med samiske fiskere forstod vi at dette bunnet i det tradisjonelle stengselfisket, hvor de bruker finmasket garn på grunt vann i deler av fiskesesongen, slik at de faktisk fisker hardere på smålaks enn på storlaks, sier Czorlich.
Studien viser at ulike fiskemetoder kan ha forskjellige effekter på villaksen, til og med i forskjellige retninger.
Forskerne sammenliknet lengdefordelingen av laks i hovedelva i 2018 og 2019 med lengden på laksen fra de ulike fangstmetodene i de to årene. Da fant de at stengsler fisket hardest på smålaks, mens stågarn og stang virket hardest på storlaks. Drivgarn virket hardest på både mellomlaks og storlaks.
I sum ble fisketrykket hardest på smålaksvarianten av pubertetsgenet.
– Våre analyser viser imidlertid at den direkte effekten av elvefisket ikke var sterk nok til å kompensere for den ekstra dødeligheten som storlaksen risikerer ved å oppholde seg to år ekstra i havet. Over tid har dette favorisert smålaksvarianten av genet hos Tanalaks, sier Czorlich.
Referanse:
Yann Czorlich mfl.: Rapid evolution in salmon life history induced by direct and indirect effects of fishing. Science, 2022. (Sammendrag) DOI: 10.1126/science.abg5980
Fikk du med deg disse artiklene fra Norsk institutt for naturforskning?
forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER
