Spurvungene skal helst klekkes når tilgangen på mat, insekter, er på topp. Det har de små gråtassene tilpasset seg, gjennom arv og erfaring gjennom mange, mange spurvegenerasjoner.

Hva skjer når denne finstemte tilpasningen forstyrres av raske klimaendringer? Vil spurvene klare å endre eggleggingstidspunkt, og vil denne tilpasningen i så fall gå i arv til neste spurvegenerasjon?

Forskere ved Senter for biodiversitetsdynamikk (CBD) har i en studie over 20 år fulgt spurvene på 18 øyer på Helgeland. Det vil si i ti spurvegenerasjoner. Thomas Kvalnes’ doktorgradsarbeid er en del av denne dette internasjonale forskningsprosjektet.

– Allerede tidlig i mars registrerte vi stor aktivitet fra spurv som sjekket mulige hekkeplasser, sier han.

Så kom det et snøfall i midten av mars som riktig nok førte til at parringsfesten ble utsatt. Men om spurven hadde hekket så tidlig, ville de risikert å bomme. 

Tidlig vår gir større egg

For spurvens vedkommende hadde det ikke gjort noe med en bom dette ene året. 

Noe annet er hvordan spurvene evolusjonært tilpasser seg langsiktige endringer.

- Ennå kan vi ikke fastslå om klimatilpasning går i arv, om den har gitt genetiske endringer. Men jeg håper vi skal komme nærmere et svar i løpet av året, sier han.

Spurven er en robust liten skapning, som er vant til et variabelt miljø med store naturlige svingninger fra år til år. Den er en suksessfull art som ser ut til å klare seg overalt.

– Innenfor den genetiske koden er det stor plastisitet, eller slingringsmonn. Vi ser for eksempel at spurven starter tidligere med hekkingen og legger større egg når det er tidlig vår. Og det er ingen fare for bestanden om den bommer med hekketidspunkt ett år, sier Kvalnes.

Avhengig av tilgang på insekter

Normalt får spurven to-tre kull i året, og har dermed flere muligheter om ett av kullene går dårlig. Etter en mild og snøfattig vinter som i år, vil flere av fjorårets unger ha overlevd vinteren. Det er mange potensielle partnere som svirrer rundt i busk og kratt.

Men hva skjer om klimaendringene blir større enn spurvens genetiske slingringsmonn? Spurvens hekketidspunkt er styrt av dagslengden, men kan finjusteres etter temperaturvariasjoner.

Klekkingen skal klaffe med når det er rikelig tilgang på insekter. Men insekter er kaldblodige vesener, som er temperaturstyrt. Dermed får spurven en utfordring når endringene i forholdet mellom daglengden og temperatur over tid avviker mer enn spurven kan justere.

Kjøttmeisen henger etter

En norsk-nederlandsk studie på kjøttmeis har vist at denne arten ikke greide å tilpasse seg raskt nok. 

Insektene flytter sesongen framover mye raskere enn fuglene greier. Fugleungene får ikke nok sommerfugllarver. Dermed sulter mange i hjel.

Likevel går ikke bestanden ned. En av årsakene er at ungene som faktisk overlever har mindre konkurranse og dermed et lettere liv, mener forskerne bak den norsk-nederlandske studien.

– Studien illustrerer også at det er svært mange variabler og faktorer som virker sammen. Derfor er det vanskelig å forutsi virkningen av ulike miljøforhold på naturlige bestander, det er en utfordring å sette sammen de ulike bitene i puslespillet, sier Kvalnes.

Men spurvene på Helgeland vil bidra med flere biter til puslespillet.

– Vi har allerede lært mye om økologiske og evolusjonære konsekvenser av endringer i miljø gjennom gråspurvene. I løpet av det inneværende og de kommende årene vil mange nye puslebiter falle på plass, håper Kvalnes.