Forskere frykter at det arktiske tundraøkosystemet, et smalt sirkumpolart ”belte” mellom den nordlige barskogen og ishavet, er under stress som følge av klimaendringer og andre menneskeskapte forstyrrelser.

Varmere klima

Et varmere klima og grunnleggende endringer i næringskjeden har ført til at rovdyr, som fjellrev og snøugle, har hatt en tilbakegang i Skandinavia det siste århundret.

Nå tror forskere at en tilsvarende situasjon er i ferd med å skje mange andre steder i nordområdene.

– Både russiske og nordamerikanske forskere har påpekt at fjellreven synes å være i retrett på den sørlige delen tundraen. Dermed er det sannsynlig at globale endringer ligger bak tilbakegangen hos denne arten, sier forsker Eva Fuglei ved Norsk Polarinstitutt.

Utrydningstruet 

Hun er en av deltakerne i Polarårprosjektet ”Arctic Predators” der målet er å finne ut om rovdyr kan brukes som effektive indikatorer på tundraens tilstand.

Syv områder fra Svalbard i vest til Wrangeløya (Russland) i øst er valgt ut som overvåkningssteder.

Fjellreven har spesiell fokus i prosjektet fordi den finnes over hele tundraområdet, samtidig som den har hatt en kraftig tilbakegang noen steder.

Ved forrige århundreskifte var det mange tusen fjellrev på fastlandet i Norge. Nå er tallet nede i mellom 50-100 individer og står altså i fare for å forsvinne helt.

Fotobokser kan gi svar

I vår har forskere fra Norsk Polarinstitutt, Universitetet i Tromsø og russiske samarbeidspartnere satt opp ti fotobokser for å overvåke rovdyrsamfunnene på vinteren i de ulike prosjektområdene.

Svalbard har et relativt enkelt næringsnett og mangfoldet av åtseletere begrenser seg til for det meste fjellrev og polarmåke.

- I Finnmark og på den arktiske tundraen i Nenetski og Yamal er næringsnettet mer komplekst.

- Ravn, kråke, kongeørn, havørn og rødrev dominerer på Varangerhalvøya hvor fjellreven er fortrengt til de mest høyereliggende, næringsfattige delene av tundraen. På Yamal dominerer derimot fjellreven i et artsfattigere rovdyrsamfunn, forteller Fuglei.

- Mye tyder på at en viktig faktor er konkurransen innad i rovdyrsamfunnet. Et varmere klima har også ført til at fjellrevens argeste konkurrent, rødreven, har trukket mer nord og inntatt fjellrevens leveområder, forteller Fuglei.

Svakere lemenår

Fjellreven har mange steder i Arktis spesialisert seg på å leve av lemen, og de yngler bare i gode lemenår. I de årene hvor det er lite lemen vil mange dø av sult eller vandre bort på grunn av mangel på mat, og dermed får de også færre valper.

- Hvis lemenårene uteblir vil dette få dyptgripende konsekvenser for det biologiske mangfoldet på tundraen, understreker professor Rolf A. Ims ved Universitetet i Tromsø.

Uteblivelse eller svakere lemenår er nettopp det forskere nå observerer en tendens til både i våre hjemlige fjellområder, på Grønland og i Nord-Amerika.

I store deler av Arktis, særlig på den store russiske tundraen, er situasjonen ukjent. Dette er årsaken til at ”Arctic Predators” har stor satsning i Russland, med flere feltlokaliteter og utstrakt samarbeid med russiske forskere og studenter.

Dårlig beite  

Det er særlige varmere vintre med gjentatte smelte- og fryse perioder som islegger beitene for lemen og andre planteetere og som hindrer oppbygningen av lemenårene.

De artene som først vil bli rammet er rovdyr som fjellrev, snøugle, fjelljo og snømus, og derfor regnes disse rovdyrene som gode varslere.

På sikt vil nok også sammensetning av vegetasjon og annet dyreliv bli svært annerledes.

Næringskjeden 

En viktig del av prosjektet er å samle inn data for å estimere bestandstettheten til planteetere (lemen og mus) og rovdyr (fjellrev, snøugle, joer).

Prosjektet samler også inn prøver fra rovdyrene og alle potensielle byttedyr til analyser av såkalte stabile isotoper. Isotopsignaturen i rovdyrene forteller hva rovdyrene til en hver tid lever av og vil dermed reflektere næringskjedens sammensetning.

- Det skal ikke mer enn noen små pels eller fjærrester til, som lett finnes på hi og reirplasser etter at yngleperioden er over, for å få denne informasjonen. Dermed kan denne metoden være spesielt egnet for videre overvåkning uten bruk av store ressurser eller behov for å forstyrre dyrene, forklarer Eva Fuglei.

Sen vår

Siden prosjektet startet har forskerne gjort feltstudier på fem av de syv lokalitetene; Svalbard, Varangerhalvøya i Øst-Finnmark, Nenetski Zapovednik ,Yamal og Taimyr (de tre siste lokalitetene i Russland).
 
Disse områdene varierer med hensyn til klima og grad av innflytelse fra det marine økosystemet.

- Akkurat nå har vi forskere fra Universitetet i Tromsø og Norsk Polarinstitutt på plass på Svalbard, Varangerhalvøya, Nenetski, Yamal og Taimyr. I tillegg er russiske samarbeidspartnere i gang i Lenadeltaet og Wrangeløya helt øst i Sibir.

- Alle stedene bærer preg av en sen vår som byr på utfordringer for oppstarten av feltarbeidet, forteller Fuglei.

Felles overvåkning

Russland forvalter en veldig stor del av det totale tundraarealet på kloden.

De norske forskerne har et omfattende samarbeid med russiske forskere og studenter - med den hensikt å etablere en felles overvåkning av tundrasystemene i Arktis etter at Polaråret er avsluttet.

Prosjektet har som mål å utdanne to russiske doktorgradsstudenter og to hovedfagsstudenter som får sin utdannelse både fra Russland og fra Norge.

Studentene tilhører Universitetet i Moskva og tre av dem tilbrakte noen måneder ved Universitetet i Tromsø fra januar i år og fulgte flere av kursene i økologi og biostatistikk. Studentene kommer tilbake til Tromsø neste vårsemester for å analysere prøvematerialet som er innsamlet i felt.

De endelige forskningsresultatene skal sammenlignes med et tilsvarende forskningsprosjekt i Canada (Arctic WOLVES) som prosjektet er koordinert med gjennom Polaråret.

Lenker:

IPY-ARCTIC PREDATORS

ArcticWOLVES