Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Lemen er tilpasset et liv i snøen.
Lemen er tilpasset et liv i snøen.

Hva skjer med dyr og planter når våren kommer så sent?

Det er fortsatt store mengder snø i Nord-Norge. Folk er lei av å koste bilen og at det stadig snør. Men det fins håp; i både plante- og dyreriket er det vårtegn å spore.

Publisert

Lyset signaliserer at det er vår, og naturen gjør seg klar til å våkne til liv. Men mange steder i Nord-Norge ligger fortsatt store mengder med snø på bakken, og det laver ned.

Hvordan påvirker den sene våren planter og dyr? Elisabeth Cooper og Rolf Ims forklarer hva som skjer ute i naturen nå.

– Jo, det er den seineste våren jeg har opplevd her siden jeg flyttet til Tromsø i 1999, sier Rolf Ims. Han er professor i økologi ved UiT.

Men midt i snøværet synger både rødvingetrost og enkeltbekkasin det har jeg hørt. Er det fuglesang - er det håp!

Fuglene og dyrene skal vi komme tilbake til. Men først skal vi få vite litt om hva som skjer helt nede på bakken.

Store mengder snø ligger fortsatt på bakken både i Tromsø og mange andre steder, og mengder med nysnø falt denne uka både i Nord-Norge og lengre sør.
Store mengder snø ligger fortsatt på bakken både i Tromsø og mange andre steder, og mengder med nysnø falt denne uka både i Nord-Norge og lengre sør.

Kan vokse under snøen

– De tidligste plantene som dukker opp av bakken, er de som er under det tynneste snølaget, sier Elisabeth Cooper, som er professor i biologi ved UiT.

Hun forteller at de eviggrønne plantene kan begynne med fotosyntese med en gang. Andre planter trenger å la blader få vokse fram først, og da bruker de energilagrene som de har under bakken.

Elisabeth Cooper forsker på hvordan planter reagerer på klimaendringer.
Elisabeth Cooper forsker på hvordan planter reagerer på klimaendringer.

– I noen situasjoner her i Tromsø dannes det en luftlomme mellom snøen og bakken, og her kan det være milde temperaturer. Hvis snøen ikke er for dyp, så kan lys skinne gjennom. Da kan planter begynne å gro under snøen, hvis bakken der de har røtter ikke er frossen, forteller Cooper.

På Svalbard er det ganske annerledes fordi bakken er helt frossen hele vinteren. Der må plantene vente til snøen smelter og bakken tiner før de kan begynne å vokse.

For de fleste nordlige plantearter er ikke en sein vår noe problem. Likevel kan noen av dem få problemer.

– Med en seinere start på våren, får plantene en kortere vekstsesong og kan risikere at de ikke rekker å produsere frø før høsten kommer. Det er en delikat balanse mellom temperatur, fuktighet og lys, som skal til, forteller Cooper.

Insekter i dvale

– Noen insekter har allerede vært ute lenge. Andre overvintrer i jorda eller i planter på bakken, og kommer ut når snøen over dem smelter, sier Cooper.

– Mange insekter er derfor enda i dvale. De får bare en senere start på våren, uten at det får store konsekvenser for dem, sier Rolf Ims.

Han forklarer at det er verst for insekter hvis det blir varme, slik at de våkner eller begynner sin utvikling, og at det deretter blir kaldt. Da kan det bli massedød.

– Vi opplevde det i 2004. Da hadde både 7. og 8. mai dagtemperaturer over 20 grader, mens temperaturen droppet til flere kuldegrader bare 4 dager senere, sier Ims.

Det resulterte i massedød av insektlarver som hadde kommet godt i gang med utviklingen sin. Det nyutsprungne bjørkelauvet, som kom ved rekordtidlig lauvsprett, visnet også dette året.

Professor Rolf Anker Ims jobber ved Institutt for arktisk og marin biologi på UiT.
Professor Rolf Anker Ims jobber ved Institutt for arktisk og marin biologi på UiT.

Fuglene finner næring i fjæra

– For de fleste dyr er ikke denne sene våren noe spesielt problem, mener Rolf Ims.

– Trekkfuglene som har kommet, har ikke startet med hekking enda, slik at kaldværet ikke går utover egg eller unger, sier han.

De fleste av trekkfuglene som er her nå, finner næringa si helt nede i fjæresonen, hvor det er en remse med land som har smeltet av.

– Her på Håkøya hvor jeg bor vrimler det av troster, snøspurver og vadefugl langs sjøkanten, sier Ims.

De mest spesialiserte insekt-eterne blant fuglene har ikke kommet enda. Det er for eksempel fluesnappere, sangere, svaler og gjøk.

– Det er nok viktigere for disse hva som skjer senere i mai og begynnelsen juni. Er det fremdeles kaldt da, kan hekkingen bli svært forsinket. Og de som starter hekking, kan få problemer med å finne insektmat til ungene, sier Ims.

Mange av fugleartene i nord legger normalt ikke egg før i slutten av mai eller begynnelsen av juni. Dette gjelder også rypene som for tiden holder på med spill og kurtise.

– Og mye kan ha skjedd innen den tid, selv om våren har fått en kald start, sier Ims.

Fjellrypa er godt tilpasset kalde vårer.
Fjellrypa er godt tilpasset kalde vårer.

Verst for reinen

– Blant pattedyrene klarer de fleste denne litt seine våren, eller kanskje rettere sagt lange vinteren, bra. De små, som spissmus og smågnagere, er under snøen enda - uten noen særlige problemer, sier Rolf Ims.

Verre er det for de store planteeterne. De må jo ned på bakken for å finne planter.

– Verst er det åpenbart for tamreinen her i Nord-Norge som har hatt en svært problematisk vinter med mye snø og hard skarelag, sier professoren. Han håper at den storstilte foringen som staten har subsidiert, lindrer noe av dette problemet.

En sen og snørik vår på toppen av en slik hard vinter er absolutt en svært uheldig kombinasjon. Og kalvingen er svært nært forestående.

– Fersk vegetasjon er svært sannsynlig forsinket på grunn av store mengder med snø i år. Mange reinsdyr er veldig sultne nå og det er fortsatt fare for at de kan bli utsultet, sier Cooper.

I år har myndighetene bidratt med foring av rein på grunn av de store snømengdene.
I år har myndighetene bidratt med foring av rein på grunn av de store snømengdene.

Klimaendring gir mer nedbør og ekstremvær

– I forhold til klimaendring, så er den generelle trenden at snøen smelter tidligere enn vanlig, sier Elisabeth Cooper. Hun er professor i planteøkologi, og forsker på hvordan planter responderer på klimaendring.

– Men det er store regionale forskjeller, som også inkluderer områder med mer snø, sier hun.

En klimatrend peker mot mer nedbør, særlig om vinteren, og dette kan komme som regn eller som snø. Klimaendringene forårsaker mer ekstremvær og endringer i høytrykk og lavtrykk, som også påvirker været.

Rolf Ims forteller at de siste 30 døgnene i Tromsø tross alt bare er omtrent en halv grad kaldere enn 1960-1990 normalen. Det er bare den siste uka som peker seg noe særlig ut. Mer spesielt all nedbøren i form av snø.

– Denne våren virker ekstrem sammenlignet med de siste vårene, som stort sett har kommet tidligere enn normalt. Men manns minne er jo som kjent kort, sier Ims.

Kurve som viser temperatur-differanser for de siste 30 døgn i Tromsø (Vervarslinga) mot normalen for årene 1960-1990. I gjennomsnitt over alle 30 døgn er ikke avviket mer enn 0.4 grader kaldere enn normalen. Men for de 12 dagene i mai er avviket større - minus 1.6 grader. Det som er mest spesielt er at disse kalde maidagene har kommet i kombinasjon med mye nedbør i form av snø.
Kurve som viser temperatur-differanser for de siste 30 døgn i Tromsø (Vervarslinga) mot normalen for årene 1960-1990. I gjennomsnitt over alle 30 døgn er ikke avviket mer enn 0.4 grader kaldere enn normalen. Men for de 12 dagene i mai er avviket større - minus 1.6 grader. Det som er mest spesielt er at disse kalde maidagene har kommet i kombinasjon med mye nedbør i form av snø.