– DNA er software

På et historisk foredrag i Dublin fortalte kjendisbiolog J. Craig Venter om hva livet er. Han mener DNA er software, og fremtiden er kodet digitalt.

Published

ESOF 2012

Euroscience Open Forum (ESOF) er Europas største forskningskonferanse. Den samler forskere, journalister, politikere og andre forskningsinteresserte deltagere fra hele verden. I år ble konferansen arrangert i Dublin, fra 11. til 15. juli. Målet med konferansen er å vise frem ny forskning og teknologi, og fremme dialog mellom forskningen og resten av samfunnet.

Les mer på hjemmesiden til ESOF2012

Det var en historisk begivenhet som fant sted torsdag for en uke siden, på Trinity College i Dublin.

I en fullpakket sal, under oppsyn fra portretter av blant andre forfatter Jonathan Swift og dronning Elisabeth I, holdt J. Craig Venter en oppdatert versjon av foredraget ”What is life?” – hva er livet?

Den første versjonen av foredraget ble holdt i samme sal 69 år tidligere. Den gang var det fysikeren Erwin Schrödinger – han med katten – som stod for presentasjonen.

Schrödinger forutså den gangen at livet sannsynligvis hadde en kode, et slags manuskript, skrevet inn i cellene, som styrer hvordan vi utvikler oss. Knappe ti år senere, i 1953, beskrev James Watson og Francis Crick DNAet og dets dobbeltspiral for første gang.

Det var den gangen – og Craig Venter er ikke en mann som ser seg tilbake. Hans hovedbudskap var enkelt:

– Fremtiden er digital, og cellen er en biologisk maskin.

Craig Venter holdt en oppdatert versjon av Erwin Schrödingers foredrag "What is Life?" i Dublin under forskningskonferansen ESOF2012. Hans hovedbudskap: Fremtiden er digital. (Foto: Maxwell's Dublin/ESOF2012)
Craig Venter holdt en oppdatert versjon av Erwin Schrödingers foredrag "What is Life?" i Dublin under forskningskonferansen ESOF2012. Hans hovedbudskap: Fremtiden er digital. (Foto: Maxwell's Dublin/ESOF2012)

Digitaliserer biologien

– Alle levende celler vi kjenner til på denne planeten har DNA som software – de er biologiske maskiner som består av hundretusenvis av proteinroboter, som er kodet av DNAet til å utføre presise oppgaver.

Så enkelt oppsummerte Venter hele det store og kompliserte spørsmålet som var tittel for foredraget.

Venter brukte store deler av foredraget på en gjennomgang av prosessen fra oppdagelsen av DNAet, via kartleggingen av det menneskelige genom og til det syntetiske liv. Venter og kollegene hans har nemlig satt syntetisk DNA inn i en uthulet celle, og fått det til å fungere som en vanlig organisme.

For Venter – om enn ikke for alle hans kritikere – er det verdens første syntetiske liv.

Fremtiden for livet er å ta denne prosessen enda et skritt videre, mener kjendisbiologen:

– Vi kan digitalisere liv, og lage nytt liv fra den digitale verden. Det er på vei til å bli standard å konvertere digitale koder til proteiner og virus og nå også til celler. Forskere sender digitale koder til hverandre, i stedet for å sende gener og proteiner i posten, sa han.

Venter og kollegene på J. Craig Venter Institute arbeider nå med å redusere tiden det tar å syntetisere et virus basert på digitale bruksanvisninger. Det håper de skal kunne redde liv:

– Tenk deg en fremtidig influensapandemi. Kanskje kan vi i en slik situasjon sekvensere koden for en vaksine, som så kan distribueres digitalt og produseres lokalt over hele verden i løpet av sekunder, sa forskeren.

Hvis omskrivingen fra biologisk kode til digital kode og tilbake igjen går fort nok, kan det gi umiddelbar tilgang til for eksempel influensavaksiner, tror Venter. (Foto: (Montasje: Colourbox/Wikimedia))
Hvis omskrivingen fra biologisk kode til digital kode og tilbake igjen går fort nok, kan det gi umiddelbar tilgang til for eksempel influensavaksiner, tror Venter. (Foto: (Montasje: Colourbox/Wikimedia))

Liv på Mars, sendt som koder

Venter kan uten tvil kalles en fremtidsoptimist. Han ser få eller ingen praktiske grenser for hva vi kan gjøre med syntetisk liv og DNA-sekvensering.

– Vi kan jo se for oss hva de neste 70 årene vil bringe. I 2082 har vi sikkert kolonisert Mars og Månen. Da kan nye livsformer – det være seg i form av mat, energi, medisiner eller hva som helst – sendes digitalt fra jorden til Mars med lysets hastighet, spekulerte Venter.

Dermed håper han at når vi mennesker endelig får somlet oss opp til den røde planet, kan vi kanskje ha mat, brennstoff og kanskje til og med vann, ferdig produsert og klart til bruk på stedet.

– Den biologiske og den digitale verden er i ferd med å gli inn i hverandre, sa Venter.

– DNA-fiksert

En av tilhørerne i Dublin den kvelden var Carl Johan Sundberg, førsteamanuensis ved Karolinska Institutet i Sverige og visepresident for Euroscience Open Forum (ESOF), som arrangerte konferansen der foredraget ble holdt.

Han synes ideen om å gjenta Schrödingers foredrag på samme sted, 70 år senere, var flott, men lot seg ikke videre begeistre av Venters presentasjon.

– Han var veldig DNA-fiksert, ”alt er DNA”, og jeg følte ikke han gikk så dypt som Schrödinger gjorde i 1943. Schrödingers refleksjoner om hva det er som koder livet var jo basert på kunnskapen på den tiden, og da visste man ikke så mye om disse tingene, sier Sundberg til forskning.no.

– Det tankespranget Schrödinger gjorde da han forutså oppdagelsen av DNAet langt oversteg det Venter gjorde denne gangen, mener Sundberg.

”Et vakkert foredrag”

Det gikk et historisk sus gjennom salen mot slutten av foredraget, da selveste James Watson, halvparten av forskerparet som fikk Nobelprisen for å ha oppdaget DNAet, entret scenen.

Stemningen var tilsynelatende god mellom Craig Venter (t.v.) og DNAets far James Watson da de møttes etter Venters foredrag. (Foto: Maxwell's Dublin/ESOF2012)
Stemningen var tilsynelatende god mellom Craig Venter (t.v.) og DNAets far James Watson da de møttes etter Venters foredrag. (Foto: Maxwell's Dublin/ESOF2012)

Venter og Watson har en velkjent og noe bitter historie, for Watson ledet The Human Genome Project fra 1990 til 1992, og startet altså arbeidet med å kartlegge det menneskelige genom.

Venter satte i gang sitt private prosjekt for å oppnå det samme i 1998, og bare i løpet av to år kom han først til målstreken – tre år før gruppen Watson ledet publiserte sin versjon. Watson har i ettertid uttalt at Venters sekvenseringsmetode var noe ”apekatter kan gjøre”.

I Dublin ble imidlertid gode miner gjort til slett spill.

Watson har rukket å bli 84 år gammel, men er fortsatt oppegående. Han mente Venter hadde holdt et ”vakkert” foredrag, og at vi er inne i en æra av ”beautiful high technology” – vakker høyteknologi. Om han mente det eller ikke, er usikkert. Som han avsluttet:

– Jeg håper det fortsatt er litt plass til oss biologer i biologien også.