Lavfloraen i Norge er spesielt tilpasset forholdene her, og nettopp derfor er det viktig med en norsk lavflora i farger.

Boka retter seg både mot studenter, naturforvaltere og andre som er interessert i lav, og vil bli brukt i botanikkundervisningen ved høgskoler og universitet.

- Dette er den første norske lavfloraen som fullstendig basert på fargefotografier. Den inkluderer også skorpelavartene, som ikke er tatt med i tidligere lavfloraer, sier Holien.

330 ulike arter av lav fordelt på busklav, bladlav og skorpelav er beskrevet og vist på store fargefoto. Boka gir også en generell innføring i hva lav egentlig er.

Håkon Holien har skrevet “Norsk lavflora” i samarbeid med professor Tor Tønsberg ved Universitetet i Bergen. Den gjennomillustrerte boka er nå i salg.

Viktig med farger

- Jeg håper og tror at denne lavfloraen vil bli flittig brukt i botanikkstudiene på høgskoler og universitet i hele landet.

- Lavfloraen som brukes mest i dag, er en svart/hvitt-utgave fra 80-tallet over busk- og bladlav. Men det er vanskelig å kjenne igjen lavartene på bilder uten farger. I denne boka har vi dessuten tatt med skorpelav i tillegg, sier forfatteren.

Boka inneholder 194 ulike arter av busk- og bladlav, resten er skorpelav. Både svært vanlige og mer sjeldne lavarter er tatt med, men “Norsk lavflora” er ikke en uttømmende oversikt over norske lavarter.

Det finnes nemlig i underkant av 2000 arter, og noen av dem er svært sjeldne. Håkon Holien er en av Norges fremste eksperter på lav, og han fascineres blant annet av at lav består av to eller tre forskjellige organismer som lever sammen.

Både sopp og alger

- Lav består av en sopp som lever sammen med en alge, og begge har nytte av hverandre. Mye av laven består av soppvev, men i et mikroskop kan man tydelig se at det også finnes grønne alger.

- Mens algens fotosyntese gir soppen næring fra sollyset, får algen “et hus å bo i” og et stabilt miljø inne i soppvevet, sier Holien.

Noen lavarter har også en tredje organisme i seg. Det er en blågrønn alge som har evnen til å ta opp nitrogen fra lufta. Dermed er disse lavartene selvforsynt både med næring og proteiner, og kan opptre som pionerarter i svært golde og næringsfattige omgivelser.

Ulike typer lav er de første artene som klorer seg fast på berggrunnen etter ei istid, og de bereder grunnen for andre arter.

Stadig nye arter

Det oppdages stadig nye lavarter i Norge. Mens mange har et forhold til arter som granskjegg, vanlig kartlav og oransje messing- og rødberglav, finnes det arter som er så lite utbredt og så små og unnselige at de færreste legger merke til dem.

I Midt-Norge finnes noen unike kystlavarter som man må til Canada for å finne maken til. Lavfloraen i Norge er spesielt tilpasset forholdene her, og nettopp derfor er det viktig med en norsk lavflora i farger.

“Norsk lavflora” av Håkon Holien og Tor Tønsberg er gitt ut på Tapir Akademiske forlag, med trykkestøtte fra Artsdatabanken, Direktoratet for naturforvaltning, Allskog, Skogeierforbundet og Fylkesmannen i Hedmark, Oppland, Rogaland, Nordland, Nord- og Sør-Trøndelag.