Og det spiller ingen rolle om juletreet er furu eller gran: De ubudne gjestene er der uansett.

Den oppsto visstnok i Tyskland på 1600-tallet, ideen om å pynte stua til jul med myriader av kravlende og krypende små skapninger. Den merkelige ideen kom antakelig til Norge tidlig på 1800-tallet. Det finnes en tidlig litterær referanse i et dikt av Johan Sebastian Welhaven fra 1836. Og Henrik Wergeland nevnte skikken i diktet Vintersang fra 1840.

Men det var først godt utpå 1900-tallet at skikken fikk et virkelig gjennomslag mellom bakkar og berg utmed havet.

Det handler selvfølgelig om et av julens viktigste symboler i nyere tid i store deler av verden: juletreet. Som regel er juletreet en gran, men det går også an å bruke furu – eller plast.

• Les også: Forskere advarer mot kunstig juletre

– Men uansett om du bruker gran eller furu, så er det et yrende liv i juletreet. Det er umulig å si nøyaktig hvor mange småkryp som holder til i et slikt tre. Men det er sikkert minst 100 forskjellige arter der, sier professor i biologi Klaus Høiland ved Universitetet i Oslo.

Biller i barken

Professor Høiland er aller mest interessert i sopp, men la oss starte med insektene. Dem er det nemlig mange av i juletreet: barkbiller, snutebiller, møll, fluer, veps og så videre.

– Heldigvis er de fleste små, slik at du ikke ser dem til daglig. Men jeg har hørt om folk som har opplevd at det plutselig kom en liten møll eller veps flygende ut fra treet. Da har det kanskje ligget en puppe der, og så klekket den da treet kom inn i varmen, forteller han.

Juletreet kan også være bosted for edderkopper og midd, men Høiland presiserer at disse krabatene ikke er insekter.

– De er edderkoppdyr. Den mest iøynefallende forskjellen er at insekter har seks bein mens edderkoppdyr har åtte, forklarer han.

Alger, sopp og moser

Det grønne, glitrende treet er også hjemsted for mange skapninger som ikke har bein i det hele tatt.

– Juletreet er fullt av sopp, men da snakker vi selvfølgelig ikke om storsopper som kantarell og steinsopp. De fleste soppene i juletreet lever inne i veden som hyfer eller mycel, altså sopptråder eller nettverk av tråder.

• Les også: Ti juleskikker med eldgamle røtter

Høiland forklarer at det også kan vokse ganske store sopper på trær. De kalles kjuker.

– Disse artene lever inne i veden fra treet er ganske ungt, men de kommer bare ut når treet råtner eller faller over ende, forteller professoren.

Hvis du er så heldig at du har fått tak i et juletre som har vokst i en skog istedenfor i en plantasje, kan det også være mye lav på det: kvistlav, papirlav, skjegglav, gullroselav og så videre.

Lav er en merkelig gruppe blandingsorganismer. Det er nemlig en sopp som lever i symbiose med en alge eller en blågrønnbakterie. Lavorganismene vokser så sakte at de som regel bare finnes på eldre trær.

Allergikere kan spyle treet

– I tillegg kryr det av mikroskopiske bakterier, blågrønnbakterier og virus på juletreet. Men heldigvis er det ingen av disse som kan gjøre oss syke, beroliger Høiland.

• Les også: Lutefiskens hemmelige bakterier

Det eneste unntaket er de som er allergiske mot noe av det som lever på treet.

– Vi trenger heller ikke bekymre oss for alle de andre livsformene i juletreet, med mindre du er blant de uheldige som er allergisk mot for eksempel midd, harpiks eller andre ting i treet, forteller han.

Astma- og allergiforbundet anbefaler spyling av juletreet før det tas inn, slik at gammelt pollen, muggsoppsporer og andre uhumskheter forsvinner. Da må du naturligvis sørge for å tørke treet etter spylingen.

Gode råd om stell av juletreet

Høiland pleier å kjøpe juletre annen søndag i advent, for da er det fortsatt mange fine trær igjen hos selgerne.

– Det er ikke så mye vits i å vente til lille julaften med å kjøpe selv om du ønsker å få tak i et tre som ikke skal drysse altfor mye. De fleste trærne er uansett hogd rundt månedsskiftet november-desember. Men hvis du vil unngå eller redusere faren for dryssing, bør du sage av den nederste biten av stammen.

Der har nemlig alle porene blitt tette av harpiks. Så kan du sette treet i en juletrefot med vann så fort som mulig.

– Da vil treet suge ganske mye vann de første dagene, til veden er blitt mettet, påpeker Høiland.

Å bruke kokende vann tror biologien derimot ikke det er noen vits i.

– Noen sier at man bør bruke kokende vann i juletrefoten for å unngå infeksjoner, men jeg tror ikke det er så viktig. Dessuten er det ikke alle juletreføtter som tåler kokende vann.

Høiland pleier heller ikke å bruke næringsgjødsel eller sukkerholdig brus i juletrefoten, slik noen anbefaler.

– Slike tilsetninger kan like gjerne fungere som et næringsgrunnlag for andre ting som kan finne på å vokse nedi der, som alger og bakterier. Kaldt vann er helt greit, mener han.

• Les også: Julegrana og dinosaurane levde side om side

Naturens eget glitter

Omsetningen av norskproduserte juletrær i 2016 var på 627 millioner kroner, ifølge landbruks- og matminister Jon Georg Dale fra Frp. Og de fleste kommer fra profesjonelle juletreprodusenter.

Men de aller fineste juletrærne kommer ikke fra plantasjer: De består isteden av toppene av trær som er hogd langt inne i skogen. Du må helst kjenne en skogeier og godprate litt med vedkommende for å få tak i et slikt juletre, mener Høiland.

– Hvis du får tak i toppen av ei gran som nettopp er blitt hogd, og som var i alle fall 40–50 år gammel, finnes det ikke noe finere juletre! Et sånt juletre er nesten ferdigpyntet med kongler og lav, og hvis du er riktig heldig, kan du få tak i en grantopp med huldrestry.

Hulderstry er en lav som danner lange tråder, og ifølge biologen er den svært vakker.

– Det går en historie om at det juleglitteret vi pynter trærne med i dag er lagd etter modell av en naturlig huldrestry som er dekket av rim, forteller han.

– Men huldrestry er så sjelden at den er rødlistet, og selv jeg som er biolog, har bare sett den et par ganger i naturen. De fleste må nok ta til takke med juletrær som er litt mindre eksklusive, konkluderer Høiland.

• Les også: Disse treskadene må vi følge med på