Når lemenbestanden øker til det hundre- eller tusendobbelte hvert fjerde år, for så plutselig å falle igjen, skyldes det ikke mangel på plass eller mat. Det er rovdyrene som skaper de voldsomme svingningene, heter det i en artikkel i vitenskapsbladet Science.

Fire rovdyr inngår som faktorer i den kompliserte lemenligningen: Røyskatten, fjellreven, snøugla og storjoen. Antallet slike dyr og fugler vokser i takt med lemenbestanden, rett og slett fordi dyrene og fuglene har så mye å spise.

Spiser

Men etter hvert spiser de så mye at færre og færre lemen overlever til de har rukket å formere seg, og dermed går lemenbestanden ned igjen. I neste omgang blir det færre rovdyr og rovfugler, og så kan lemenbestanden ta seg opp.

Olivier Gilg og Ilkka Hanski fra universitetet i Helsingfors har sammen med Benoit Sittler fra det tyske Freiburg-universitetet studert lemen i det østlige Grønland over en periode på 15 år. De legger fram sin teori i nyeste nummer av vitenskapsbladet Science.

- Spørsmålet om lemenbestanden har stått ubesvart i nesten ett århundre. Flere ulike tankeretningen har ligget i hard diskusjon om saken, som har vært et brennhett tema, sier Olivier Gilg, som er franskmann men for tiden arbeider i Finland.

Svinger

Naturvitenskapen er vel kjent med sykluser der bestanden av rovdyr og byttedyr svinger i takt med hverandre. Det som gjør lemenet uvanlig, er at svingningene er så regelmessige at de ser ut til å være drevet av et slags naturens urverk.

For rovdyrenes vedkommende gir svingningene i lemenbestand raskest følger for røyskatten. Mangel på lemen slår ikke like raskt ut for fjellrev, snøugle eller storjo, fordi disse har andre byttedyr å ta av og ikke er like ensidig avhengige av lemen som røyskatter.

Lemen er smågnagere i hamsterfamilien som blir mellom sju og femten centimeter lange og veier opp til 110 gram. De lever i fjelltrakter og nordlige strøk i Skandinavia og Finland, samt på den russiske Kola-halvøya.