De siste årene har det vært mye snakk om vippepunkter i natur og klima. Når og hvordan kan vårt relativt stabile klima plutselig nå tålegrensen for hva vi utsetter det for og vippe over i noe ukjent?
Ingen vet hva klimaets tålegrense er. Derfor er det ingen som vet når eller om, et slikt vippepunkt kommer.
Det snakkes likevel mye om vippepunkter i stabile systemer fordi de er kjent fra andre deler av naturen og fra økonomi og samfunnsfag. Dersom det finnes vippepunkter lokalt, regionalt eller til og med globalt for klima og miljø, betyr det at vi kan vente en radikal endring.
Resultatet dersom vippepunktet passeres, er heller ikke kjent.
– Noen ganger kan endringer føre til en katastrofe, men vippepunkter kan også være positive, sier Dag O. Hessen.(Foto: UiO)
Hva er vippepunkter?
En av dem som er mest kjent for å snakke om vippepunkter er professor i biologi, Dag O. Hessen på Universitetet i Oslo (UiO). Han har skrevet en bok om temaet, og definerer begrepet slik:
– Felles for økologi og samfunnsfag, men også for kjemi og andre fag, er at du kan ha ulike stabile tilstander i systemer. For mange systemer finnes det minst én annen tilstand som er stabil, så hvis systemet bikker over i den andre tilstanden vil den også være stabil, og det er ikke så enkelt å vende tilbake til utgangspunktet, forklarer han.
Han forteller videre at vippepunktet altså befinner seg et sted mellom disse to. I utgangspunktet er systemet i en stabil tilstand som kan stå imot ganske store endringer, men ved et punkt, som ofte er vanskelig å forutse, kan det hele raskt vippe over.
Hessen legger til at det ikke er alle systemer som gjennomgår vippepunkter.
– Det er vanskelig å vite på forhånd om et system har vippepunkter, eller om det endrer seg gradvis. Forskere har lett etter indikatorer på vippepunkter, men det viktigste er å ha en føre-var-tankegang, forteller Hessen.
Ulike vippepunkter kan være drevet av forskjellige ting. Noen ganger kan endringer føre til en katastrofe, men vippepunkter kan også være positive, slik som røykeloven er et eksempel på lenger ned i saken.
En driver for slike vippepunkter er det som kalles selvforsterkende tilbakekoblingsmekanismer.
Et kort eksempel på en slik tilbakekoblingsmekanisme er at det blir varmt nok til at permafrosten tiner. Da slippes det karbondioksid, og i verste fall også metan ut, som igjen gjør at det blir enda varmere.
Det er allikevel ikke gitt at vi kommer til et punkt der all permafrosten tiner, mens nedsmelting av breer kan være karakterisert ved at det ikke er mulig å gå tilbake.
Raskere endringer i Amazonas
Ifølge Hessen er det er flere kjente eksempler på vippepunkter fra økologien.
Annonse
For eksempel har Saharaørkenen en gang vært grønn. På et eller annet tidspunkt for om lag fem–seks tusen år siden kom systemet ut av balanse, og det ble en ørken. Hva som forårsaket denne endringen, er ikke kjent, men trolig var det klimaendringer.
– Det er to-tre skumle eksempler på vippepunkter, og et av dem er Amazonas slik vi kjenner det. Så lenge systemet er stort og sammenhengende er det ganske robust og tåler betydelige klimaendringer, men endringene vi ser i dag er raskere enn det som har vært tidligere. Nå fragmenteres området, og det er et økende tørkepress og temperaturøkning, forteller Hessen.
Skrekkscenario ved oppvarming av kloden
Et annet eksempel han trekker fram er at Grønlandsisen kan smelte irreversibelt mye ved kanskje halvannen til to grader temperaturøkning.
Det kan være vippepunktet som gjør at den på sikt vil smelte helt og bli borte, selv om det trolig vil ta mer enn 1000 år.
Det siste eksempelet Hessen trekker fram er Golfstrømmen som i dag går langs norskekysten og nord til Nordishavet. Denne strømmen kan snu eller bli svekket, og da vil det i stor grad påvirke temperaturen i Norge. At det er levelige temperaturer her, skyldes at Golfstrømmen har med seg varmt vann sørfra, som en slags global varmepumpe.
– De fleste ser det som urealistisk at den snur, sier Hessen, men denne strømmen har vært svekket tidligere, og det kan skje raskt, advarer han.
Hessens største advarsel er likevel en ekstrem temperaturøkning:
– Det ultimate er at vi får en endring som gjør at fire–fem graders oppvarming er uunngåelig. Sjansen for et globalt vippepunkt er heldigvis svært liten, men det er et skrekk-scenario som man må ta i betraktning, sier Hessen.
Vippepunkter kan også være positivt
Karine Nyborg er professor ved Det Samfunnsvitenskapelige fakultet på UiO. Hun har forsket på vippepunkter i en samfunnsfaglig sammenheng.
Hun trekker frem røykeloven, som fremskyndet et positivt vippepunkt for holdningen til tobakk i samfunnet.
Annonse
– Det er vanskelig å vite sikkert hva normendringene skyldtes, men det er ingen tvil om at det var en normendring, forklarer Nyborg.
Den første røykeloven kom i 1988. Det året ble det forbudt å røyke på offentlige transportmidler og inne på arbeidsplasser.
– Noen få år tidligere jobbet jeg på sykehus, og halvparten røyket på rapportmøtene ved vaktskiftet. Jeg husker at en av de ansatte var allergisk mot røyk, øynene hennes rant, og alle syntes synd på henne, men ingen kom på idéen om å slutte å røyke innendørs, forteller Nyborg.
Karine Nyborg har forsket på vippepunkter i samfunnet.(Foto: Marte Sollund/UiO)
Lover og reguleringer kan bidra
Da hun senere forsket på effekten av røykeloven, kunne hun se at det hadde skjedd en holdningsendring.
I 1999 spurte Nyborg og kollega Mari Rege røykere hva de vanligvis gjorde når de var på besøk hjemme hos noen og ønsket å røyke: Ville de røyke innendørs uten å spørre, røyke etter lov fra de som bodde der eller la være å røyke innendørs?
Under to prosent svarte at de nå ville røyke innendørs uten å spørre – men hele 37 prosent oppga at de ville ha gjort det 10–15 år tidligere.
Nyborg og Rege spurte også ikke-røykere om hva røykere på besøk vanligvis gjorde.
Da svarte 12 prosent av ikke-røykerne at røykende gjester nå vanligvis røykte uten å spørre om tillatelse først, mens 74 prosent av ikke-røykerne mente at dette var det vanligste 10–15 år tidligere.
– I studien argumenterte vi for at det kan finnes to stabile norm-likevekter, en der det er sosialt akseptert å røyke innendørs og en annen der dette ikke aksepteres, forklarer Nyborg.
Hun forklarer videre at hvis du har to slike likevekter, da må det være et vippepunkt et sted mellom dem.
Vippepunktet er der hvor mange nok av røykerne går ut til at ikke-røykernes reaksjoner overfor de resterende blir for ubehagelige for den som fortsatt røyker inne.
Annonse
Ifølge henne kan en regulering slik som røykeloven, bidra til at samfunnet når det vippepunktet, fordi ikke-røykere blir mindre vant til passiv røyking og forventes å reagere sterkere enn før.
Vippepunktene kan bidra til flere elbiler
Nyborg mener også at elbilpolitikken kan tenkes å bidra til å nå et vippepunkt mellom det at få kjører elbil, til at mange gjør det.
– Ulike stabile situasjoner handler ofte om ulike måter å koordinere samfunnet på. Vi må leve i samme samfunn som de andre, og når det gjelder biltransport finnes viktige innslag av det vi kaller nettverkseffekter.
For at individer skal kunne ha glede av å bruke et gode som en bil, trengs også bensin- eller ladestasjoner og riktig type verkstedkompetanse.
Dersom alle biler var elbiler, ville det neppe finnes bensinstasjoner. Da ville heller ingen ønske seg bensinbiler. Det er en fordel å ha samme type bil som mange andre har.
Nyborg forteller videre at om myndighetene ønsker å passere et vippepunkt, kan dette være et argument for kraftige subsidier i en overgangsfase.
– Mange økonomer mener at elbiler får for store subsidier sammenliknet med bensin- og dieselbiler hvis formålet bare er å reflektere forskjellen i utslipp. Hvis man ser på det som et forsøk på å få økonomien over i et vippepunkt, er det ikke svaret like opplagt, sier hun.
Det lønner seg å gjøre det andre gjør
Et annet eksempel på felles koordinering kan være sykkelveier. Dersom det bygges mye sykkelveier og offentlig transport, får disse systemene mange brukere. Det igjen skaper et politisk press på at systemene skal fungere, som igjen fører til at det blir valgt politikere som sørger for det.
– Felles for den typen situasjoner jeg snakker om, er at det lønner seg å gjøre det alle andre gjør, uansett hva det er. Hvis det er fest i Petter sin leilighet, og mange nok tror at de kule folkene er hos Hanne, så er det til henne de går. Vippepunktet er der hvor mange nok tror at de kule drar til Hanne. Forventninger kan drive sosiale vippepunkter, sier Nyborg.
Timothy M. Lenton: Tipping Positive Change. Philosophical Transactions of the Royal Society B. 2020. Doi.org/10.1098/rstb.2019.0123
Thomas E. Lovejoy og Carlos Nobre: Amazon Tipping Point. Science Advances, 2018. DOI: 10.1126/sciadv.aat2340
Karine Nyborg og Mari Rege: On Social Norms: The Evolution of Considerate Smoking Behavior, Journal of Economic Behavior and Organization, 2003. (Sammendrag) Doi.org/10.1016/S0167-2681(03)00031-3
