UKAS UGRAS: Engsoleie - giftig for kua men nyttig som kalender

Smørblomsten er et av våre mest vanlige ugress, men den kan også irritere huden og være farlig for storfé.

Publisert
Smørblomsten vokser i store deler av Norge. (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
Smørblomsten vokser i store deler av Norge. (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Fakta om Engsoleie

Engsoleie (Ranunculus acris L)

Familie: Soleiefamilien

Utseende: Engsoleien er 20-70 cm høy. Stengelen er opprett, greinet, svakt håret øverst, men tett håret ned mot basis.

Bladene ved grunnen og de nedre stengelbladene er langstilkete, dypt delt i 3-5 sittende fliker, som igjen er delt i tre tannete avsnitt. Øvre stengelblad er sittende, hele eller med 3 smale fliker. Alle blad er fint hårete på undersiden.

Blomstene sitter i kvastliknende blomsterstander. Kronbladene, fem i tallet, er klart gule, omvendt eggformet og med honningkjertler ved grunnen.

Hvor finnes den: Langs gjerder, veikanter, jernbaner og i skog. Er et av de vanligste ugressene i kulturbeite, naturlig eng og eldre kunsteng.

Kan forveksles med: Andre soleiearter, for eksempel krypsoleie, som har stilket endeflik i bladet. Krypsoleie hører dessuten til en annen biologisk gruppe – som er flerårig vandrende med rotslående stengler, mens engsoleie er stedbundet.

Spredning: Skjer utelukkende med frø

Tiltak i hage:

  • Hindre frøsetting og frøspredning ved å slå tidlig.
  • Spa opp roten.
  • Ugressmiddel som inneholder MCPA, f.eks. Ugress-kverk

Kilde: Helge Sjursen, forsker, Bioforsk Plantehelse, Ås

Den vokser langs gjerder, veikanter, jernbaner, i eng, kulturbeite og skog i store deler av Norge. Engsoleien er en av de vanligste ugressplantene vi har. De fine, gule blomstene gjør at den også er en populær plante.

Når engsoleien dukker opp i mai, plukkes den med i mange sommerbuketter. I generasjoner har store og små sjekket om de liker smør ved å se om den gir gult gjenskinn når den holdes under haken.

Men smørblomsten har også en mindre blid side. Planten er giftig i frisk tilstand for storfe. For mennesker kan den irritere hud og slimhinner.

Dessuten kreves det en innsats å bli kvitt den.

Mange bruksområder

De gule blomstene blomstrer gjennom hele sommeren. (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)
De gule blomstene blomstrer gjennom hele sommeren. (Foto: E. Fløistad, Bioforsk)

Engsoleien er vanlig i lavlandet og opp i fjelldalene på Østlandet og Sørlandet, i dal- og fjordstrøk på Vestlandet og i Trøndelag, og nord til søre Nordland (Vefsn og Vega). Den er særlig brysom i nordlige kyststrøk og på vassjuk jord, men kan også vokse på tørr jord.

Planten dukker opp i mai og blomstrer sommeren igjennom til september. Før i tiden ble den ofte brukt som kalender. Blant annet ble det sagt at engen skulle slås når smørblomstene blir dekket av gresset. Smørblomsten kommer nemlig først, men slutter etter hvert å vokse.

Et annet råd var at smørblomsten og karve skulle avblomstre før slåtten kunne begynne.

- Engsoleien har vært brukt til ulike formål, fra kalender til barnelek med ‘smørblomst’ og i folkemedisinen blant annet mot byller, forteller Helge Sjursen, forsker ved Bioforsk Plantehelse i Ås.

Giftig

Men smørblomsten har ikke bare positive konnotasjoner:

 (Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))
(Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))

Planten har bitter smak, og fordi den inneholder glykosidet ranunculin som avspalter laktonet protoanemonin, er den giftig for storfe i frisk tilstand. Normalt skyr storfe engsoleie på beite, men kan ete den i tørre somre når gjenveksten er dårlig. Sau tåler engsoleie bedre. 

- Bruk av høy derimot, er greit fordi stoffet er flyktig og forsvinner ved tørking av gresset, sier Sjursen.

- For mennesker kan protoanemonin virke etsende og irriterende på hud og slimhinner, påpeker han. Får du plantesaft i øyet eller på huden er det derfor viktig å skylle grundig.

Spiser du smørblomst kan det føre til magevondt, kvalme, oppkast og/eller diaré. Hvis større mengder smørblomst har blitt konsumert, bør en ta kontakt med Giftinformasjonen for råd.

Vær tidlig ute

 (Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))
(Foto: (Ill.: K. Quelprud og S. Mørk, Korsmos ugrasplansjer/Bioforsk))

Engsoleien blir gjerne forvekslet med krypsoleie. Men krypsoleien hører faktisk til en annen biologisk gruppe – flerårig vandrende med rotslående stengler, mens engsoleien også er flerårig, men stasjonær med trevlerot.

- Formeringen og spredningen av engsoleie skjer utelukkende med frø. Frøspiringen er god fra små dyp. Frøene gror relativt seint etter tørr lagring, men raskere etter overvintring i jord eller gjødsel, forklarer Sjursen.

For å stoppe smørblomsten fra å slå seg ned, er det viktig å være tidlig ute:

- De viktigste mottiltakene er å hindre frøsetting og frøspredning ved å slå tidlig, seinest når planten tar til å blomstre. Halvmodent frø er spiredyktig.

- På beite er god avbeiting i rett tid viktig - særlig med sau. I tett plantedekke har dyrene litt vanskelig for å skille ut engsoleie før den har blomstret. Planter som står igjen kan vi slå med ljå eller fôrhøster. Andre mottiltak er ompløying og god jordkultur i åkeren og gjenlegg, med reint såfrø og ugressfri gjødsel, opplyser Sjursen.

Kjemiske tiltak som ugressmidler som inneholder MCPA er også virksomme:

- Sprøyting med fenoksysyre - spesielt MCPA- i sterkeste veksten før blomstring er særlig effektivt. Ellers søk på plantevernguiden.no for alternative ugressmidler, råder han.