Ny teknologi har gjort at meteorologiske data blir stadig lettere tilgjengelig. Nå kan du lese av temperaturdata fra de norske målestasjonene - også via det populære kartprogrammet GoogleEarth.
Bioforsk Plantehelse har levert meteorologiske data til landbruket i snart 20 år, og inviterer nå nye brukergrupper til å ta de meteorologiske dataene i bruk på internett - helt gratis.
Formålet med prosjektet Landbruksmeteorologisk tjeneste (LMT) er å samle, kontrollere, lagre og levere landbruksmeteorologiske data.
Siden 1987 har Bioforsk Plantehelse bygget opp et omfattende nettverk av automatiske meteorologiske målestasjoner. Disse er plassert i viktige jordbruksdistrikter over hele landet, fra Mandal i sør til Pasvik i nord.
- Per i dag har vi 80 slike stasjoner i drift, forteller forskningsleder Trond Rafoss ved Bioforsk Plantehelse.
De fleste er helårsstasjoner, men 25 er kun i drift i vekstsesongen.
Stasjonene er godt utstyrt for måling av nedbør, lufttemperatur, bladfuktighet, globalstråling, vindhastighet 2 m over bakken, jordtemperatur i 10 centimeter og relativ luftfuktighet. Fjorten av stasjonene måler også vinternedbør.
Høy kvalitet på målingene
Data i form av timeverdier hentes inn via telefon eller Internett. Noen stasjoner leverer data fortløpende, andre leverer en eller flere ganger i døgnet.
Dataene kontrolleres, systematiseres og legges inn i en relasjonsdatabase før de formidles videre til brukerne.
- Målestasjonene våre er utstyrt med moderne teknologi og holder høy standard, sier Rafoss.
Stasjonene måler en lang rekke interessante parametere.
- Blant annet har vi Norges beste nettverk av instrumenter for måling av globalstråling. Våre stasjonsverter har en klar egeninteresse av høy kvalitet på målingene. De fleste er lokale bønder eller forsøksringledere som selv driver eller er involvert i landbruksproduksjon. Dette bidrar til å sikre kvaliteten på målingene.
Bruksområder for landbruksmeteorologiske data
- Så langt har de viktigste brukergruppene vært bønder og hagebrukere, landbrukets forsøksringer og Bioforsks egne forskere, forteller Rafoss.
Dataene blir først og fremst benyttet i varslingsrutiner og forskning/utvikling av modeller knyttet til biologisk informasjon.
Blant annet brukes dataene ved varsling til plantedyrkere om plantesykdommer og andre skadegjørere i planteproduksjonen, det såkalte VIPS-prosjektet.
- Ny teknologi innenfor dataoverføring og datapresentasjon har imidlertid gjort det enklere og rimeligere både å samle inn og nyttiggjøre seg meteorologiske data, sier Rafoss.
Annonse
- Landbruksmeteorologisk tjeneste har et omfattende datagrunnlag som ligger åpent tilgjengelig for allmennheten. Fra våre hjemmesider kan man laste ned timeverdier i tilnærmet sanntid; dessuten man kan laste ned historiske data og grafiske fremstillinger, fortsetter han.
Nytt av året er at det er mulig å se utvalgte værdata fra målestasjonene plottet direkte på kart fra Google Map. Det er også mulig å linke opp målestasjonene til det populære gratisprogrammet Google Earth som viser detaljerte satellittbilder fra hele verden.
- Tyske Volkswagen har allerede gjort avtale om bruk av Google Earth i navigasjonssystemene i sine nye biler. En gang i fremtiden vil det kanskje være mulig å få opp meteorologiske data fra våre målestasjoner når man er på biltur rundt i Norge, filosoferer Rafoss.
Ønsker nye brukergrupper velkommen
- Måledataene fra Landbruksmeteorologisk tjeneste er gratis tilgjengelig slik de foreligger på våre nettsider, sier forskningslederen.
- Mot betaling kan vi også tilby spesialiserte presentasjonsløsninger i form av for eksempel tilpassede nettsider, aggregerte verdier eller dynamiske gif-elementer. Vi har allerede et samarbeid med Jernbaneverket som benytter våre data i overvåking og vedlikehold av sine banestrekninger, sier Rafoss.
Andre aktive brukergrupper er Statens strålevern, forsikringsselskapene, universiteter og høgskoler, hovedfag- og doktorgradsstudenter, Norges Vassdrags- og Energidirektorat og Meteorologisk Institutt.
- Vi ønsker alle nye brukergrupper hjertelig velkommen. For eksempel tror vi dataene kan egne seg til bruk i ulike prosjekter i landets barne- og ungdomsskoler. Dynamiske gif-elementer som viser lokale vær- og temperaturforhold i sanntid kan være av interesse for nærradioer, kommuner, turistbyråer og så videre.
