– Én ting er å forstå noe tusenvis av andre har forstått før. Det er noe helt annet å forstå noe ingen andre har forstått. Derfor slår alltid forskning undervisning for meg, sier Torgeir Rhodén Hvidsten, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (Foto: NMBU)
– Én ting er å forstå noe tusenvis av andre har forstått før. Det er noe helt annet å forstå noe ingen andre har forstått. Derfor slår alltid forskning undervisning for meg, sier Torgeir Rhodén Hvidsten, forsker ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). (Foto: NMBU)

Under tellekanten: Jakter på biologiens E=mc2

Bioinformatikere blir av og til sett på som noen som bare hjelper biologene med å analysere store datamengder. Det vil ikke denne professoren være med på. 

Published

Torgeir Rhodén Hvidsten

Tittel: Professor

Institusjon: NMBU

Fagfelt: Bioinformatikk

Alder: 40 år.

Sivilstand: Gift

Barn: To. Datter på seks år og sønn på åtte.

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Hva er likheten mellom en rosinbolle og laks? 

Dette er spørsmål som får professor Torgeir Rhodén Hvidsten til å tenke at han jobber i vitenskapens kanskje mest eventyrlige epoke. En revolusjon innen bioteknologien har nemlig gjort det mulig å kartlegge genene til tusenvis av arter og individer.

– Denne flommen av data har gjort det mulig å sammenligne arter og deretter bygge modeller som beskriver generelle mønstre. Nå starter jakten på evolusjonens grunnleggende lover, biologiens E = mc2, mener professoren.

Selv er han involvert i arbeidet med å analysere genomet – det vil si hele arvemassen inkludert alle gener – hos blant annet hvete og laks, noe som altså gjør det mulig å sammenligne en rosinbolle og en laks.

Hvidsten skriver på bloggen DNAtur og her kan du lese hva mer han er opptatt av: 

Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– Vi planlegger et år i Davis, California om et par år. Jeg liker meg i California på grunn av været, naturen og vinen. Og UC Davis er et kjempeuniversitet ikke minst innen bioinformatikk og planter. Kona er minst like entusiastisk. Hun er semi-profesjonell scrapbooker, og da er California stedet å være.

Hva ser du helst på TV, «Farmen» eller «Forsker grand prix»?

– Jeg har ikke sett noen av delene, men kanskje jeg skal gi Forsker grand prix en sjanse. Akkurat nå ser jeg Hannibal på Netflix mens jeg sykler på min nye ergometersykkel, som er kjøpt som et direkte resultat av 40-årskrisa.

Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– For meg handler læring og kunnskap om forståelse. Når jeg har forstått noe på ordentlig, og ikke bare lurt meg selv til å tro at jeg har forstått det, så husker jeg det ofte resten av livet. Jeg blir rett og slett glad av ny innsikt og får lyst til å fortelle andre om det. Derfor skriver jeg blogg og en og annen avisartikkel. Jeg innbiller meg også at det glimrer i studentenes øyne når de får aha-opplevelsen, og det er min motivasjon for å undervise.

– Men én ting er å forstå noe tusenvis av andre har forstått før. Noe helt annet er det å forstå noe ingen andre har forstått. Derfor slår alltid forskning undervisning for meg.

Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert til firestjerners teselskap? 

– Bioinformatikk er veldig interdisiplinært, noe som vil prege mitt teselskap.

– Først vil jeg invitere Alan Turing. Han er en av datavitenskapens fedre og grunnlegger av flere forskningsfelt som er relevant for min forskning, som for eksempel beregningsteori og kunstig intelligens. Han foreslo det som senere er blitt kalt Turingtesten, at en maskin viser intelligent oppførsel om et menneske kan chatte med den uten å kunne avgjøre om det er en maskin eller et menneske i andre enden.

– Min andre gjest blir Max Delbrück. Han ble inspirert til å jobbe med biologi av sin veileder, selveste Nils Bohr, som skal ha sagt: «Biology is too important to leave it to the biologists». Det provoserer kanskje noen biologer, men jeg elsker det sitatet. Bioinformatikere blir av og til sett på som noen som bare hjelper biologene med å analysere store datamengder produsert av moderne bioteknologi. Men Delbrücks store tanke var at det finnes noen grunnleggende prinsipper som biologiske systemer er organisert etter.

– Det er lett å glemme at det i dag er biologien som har de mest spennende spørsmålene (sier jeg helt objektivt). Biologiens nyeste innsikter har derimot ikke nådd legendestatusen til kvantemekanikken og relativitetsteorien – ennå. Uansett, min siste gjest heter Richard Feynman. Han får en invitasjon mest på grunn av sin forskningsformidling og entusiasme for forskning og kunnskap. Samlingen The pleasure of finding things out er en eneste stor motivasjonstale for oss som vil verne om grunnforskningen idé. 

Faguttrykk du elsker?

– Komparativ genomikk!

– Det er helt utrolig hvordan moderne bioteknologi nå gir oss muligheten til å studere arvemassen til tusenvis av arter og individer. Gjennom sammenlignende studier kan vi nå ha håp om å forstå evolusjonens grunnleggende prinsipper.

Faguttrykk du hater?

– Dette er ikke et faguttrykk egentlig, men meningsløs bruk av «i forhold til» som sekkepreposisjon, er utbredt også i forskningsmiljøer. «Rødt kjøtt er farlig i forhold til helsa», liksom. Argh!

Nobelpris eller verdens beste pappa?

– Nå kan man jo være en bra pappa uten å være verdens aller beste, men det deles ikke ut sølv av Nobelkomiteen. Jeg tror derfor jeg tar en Nobelpris og nøyer meg med pallplass i pappa-VM.

Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Ja, jeg syntes det må være lov å både kreve og belønne at forskere publiserer. Så kan vi selvfølgelig diskutere detaljene. Mange liker å kritisere kvantitative systemer uten å komme med alternativer. Tellekantsystemet er i det minste gjennomsiktig.

Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av? 

– Hva med nåtid? På slutten av 90-tallet begynte biologer over hele verden å besøke statistikere og datavitere på sine campus. Moderne bioteknologi hadde begynt å generere så store datatabeller at «Excel ikke klarer å åpne fila».

– Det var et sånt besøk som gjorde at jeg, som sivilingeniørstudent i datavitenskap i Trondheim, endte opp med å skrive en oppgave om genuttrykksdata. Året var 1999. Det menneskelige genomet – altså hele arvemassen – ble ferdig i 2000, etter 10 år og milliarder av kroner. I dag tar det noen uker og koster noen tusenlapper. Vi har nå sekvensert genomet til tusenvis av arter og individer. Kunne jeg valgt en bedre tid å være interessert i biologi og datanalyse? 

Kvalitativ eller kvantitativ metode? 

– I bioinformatikk er det kvantitative metoder som gjelder. Det er det datamaskiner kan best. Det er egentlig det eneste datamaskiner kan. Så blir det min oppgave å bestemme hva og spesifisere hvordan.