Mer nysgjerrighetsdrevet forskning!

Den ferske biofagplanen anbefaler å styrke den frie nysgjerrighetsdrevne forskningen, og vil innføre sterkere faglig strategisk ledelse. Slik kan Norge hevde seg internasjonalt.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Dette er hovedkonklusjonene til utvalget som har jobbet frem biofagplanen.

Fagplanen er basert på anbefalingene gitt i biofagevalueringen som var ferdig i 2000, der det ble slått fast at norsk biofaglig forskning ikke holder mål internasjonalt.

Uheldig nyttemotiv

Først og fremst trengs det mer penger til fagfeltet, i tillegg til en omdisponering av de midlene som allerede finnes.

Biofagplanen peker på to overordnede tiltak som gjenspeiler det viktigste i evalueringens anbefalinger: Nyttemotivet i bioforskningen er uheldig for kunnskapsutvikling og innovasjon. Derfor må dette motivet vike for en sterkere satsning på langsiktig nysgjerrighetsdrevet grunnforskning.

I tillegg bør Forskningsrådet erstatte de mange små forskningsprogrammene sine med større og mer langsiktige satsninger.

Sterkere ledelse

Fagplanutvalget påpeker også at det er behov for sterkere og mer strategisk faglig ledelse ved universitetsinstituttene, ikke bare for de biologiske instituttene, men innen alle fag.

Den gamle styringsformen virker konserverende og har liten evne til å fange opp nye områder. Fagplanutvalget fremhever også alliansebygging som et viktig element, og mener institusjonene selv må ta ansvar for å utvikle faglige strategier og allianser som gjør dem i stand til å hevde seg i den internasjonale forskningsfronten.

Last ned hele rapporten

Powered by Labrador CMS