Dette kommer frem i en artikkel som står på trykk i den nyeste utgaven av tidsskriftet Nature.

Daniel Chourrout fra Universitetet i Bergen har sammen med forskere fra Herve Philippes gruppe ved universitetet i Montreal slått fast at et par av menneskets fjerne slektninger er tegnet inn feil på stamtreet vårt.

I utgangspunktet ser kanskje ikke endringen så dramatisk ut: Et par grener bytter plass. Lansettfiskene, Cephalochordatene, må vike plass for en gruppe små, enklere dyr, kappedyrene, også kjent som tunikatene.

Det spesielle er at det er de enkleste dyrene som viser seg å være de nærmeste slektningene våre.

Feilkilder i gamle metoder

- Det er ikke mange år siden et slikt plassbytte hadde vært helt utenkelig, forklarer Chourrout, som er forskningsdirektør ved Sars-senteret, Unifob, Universitetet i Bergen.

- Tidligere har forskere gått ut fra at kompliserte organismer ofte stammer fra fra enklere organismer, forklarer Chourrout.

Forskere har sett på dyrenes morfologi, sammenliknet med paleontologiske funn, og siden underbygget resultatene med molekylærbiologiske analyser.

Resultatene fra disse brukes til å konstruere såkalte fylogenetiske trær - altså stamtrær for arter og grupper av arter.

Et klassisk problem man støter på etter denne metoden, kommer av at evolusjonen rett og slett går fortere hos noen arter enn andre.

I slike tilfeller blir de raskeste feilaktig antatt å høre til en forgrening lenger nede på stamtreet.

Trege mennesker, raske kappedyr

Tidligere forskning ved Sars-senteret har nettopp vist at kappedyrene er en slik gruppe som har endret seg raskt over generasjonene.

En måte å redusere sjansen for å plassere slike artsgrupper på gal gren, er ved rett og slett å studere så mange arter og så mange gener som mulig.

Chourrout og hans canadiske kolleger har studert rundt 150 gener og i tillegg flere kappedyr-arter enn tidligere.

Resultatene de fant var oppsiktsvekkende - og utvetydige: Virveldyrenes nærmeste slektning er de enkle kappedyrene - og ikke de mer komplekse lansettfiskene.

- Her har evolusjonen gått raskere hos kappedyrene enn hos lansettfiskene, og gjennom de gamle metodene har de derfor blitt plassert lenger ned på stamtreet enn det som er korrekt.

- Tilsvarende blir arter der evolusjonen går langsomt, som mennesker og lansettfisker, gruppert sammen. Nå viser det seg at stamfaren vår var mer lik lansettfisken.

- Underveis i evolusjonen har artene utviklet seg mot enklere organismer i tilfellet kappedyrene, mer komplekse organismer i vårt tilfelle, forklarer Chourrout.

Forvirrende forskning faller på plass

- Først da vi innså at det gamle stamtreet var tegnet feil, begynte kabalen å gå opp, forklarer Chourrout.

Med det nye treet faller nemlig en rekke nye forskningsresultater mer på plass.

For eksempel har tidligere forskning ved ved Sars-senteret vist at kappedyret Oikopleura har tapt utviklingsgener. Dette stemmer bra med ideen om at kappedyrene har blitt forenklet.

Samtidig forklarer det hvorfor kappedyrene har noen veldig spesialiserte celler, som ligner nevrallisten, som man skulle forvente forekom i mer komplekse organismer. Lansettfisken har ikke slike celler.

Modelltilværelsen neste

At kappedyrene viser seg å være nærmere beslektet menneskene enn først antatt, gjør plutselig forskningen til Chourrout og kollegene hans enda mer relevant.

Å vite hvem vi stammer fra er kanskje spennende i seg selv, men å finne nære slektninger i enkle organismer kan være nyttig blant annet i medisinsk forskning, der det er behov for modellsystemer.

Modellsystemer brukes blant annet til å forske på komplekse sykdomsmekanismer, og systemiske bivirkninger av medikamenter.

- Det finnes allerede modellsystemer med veldig enkel anatomi, som for eksempel fluer, eller rundormen C. elegans.

- Poenget med kappedyr er at de ikke bare har enkel anatomi, men er mye nærmere i slekt med mennesket, sier Chourrout.