Hva man forventer å møte i trafikken, styrer i høy grad bilistenes atferd i veikryss, noe som øker faren for sammenstøt med bilister og motorsykler, ifølge nye forskningsresultater.
– Førere av kjøretøy har vansker med å registrere andre typer kjøretøy i trafikken, ifølge forskningsleder Fridulv Sagberg ved Transportøkonomisk institutt (TØI), som har studert årsaker til ulykker i kryss.
Analysene viser at en overraskende liten del av kryssulykkene skjedde mellom to personbiler. Derimot er kollisjon med motorsyklist vanligere.
Ifølge Sagberg skyldes dette at bilførere hovedsakelig ser etter andre biler i trafikken – ikke etter motorsykler.
– I rundt en tredjedel av sykkelulykkene kan utformingen av veien, siktforhold, skilt eller vegetasjon ha gjort det vanskelig for ulykkespartene å se hverandre i tide, sier Sagberg.
TØI har analysert 28 dødsulykker med personbiler og 16 dødsulykker med syklister i veikryss i perioden 2005–2007. Dette ble gjort ved hjelp av analysemetoden DREAM (Driver Reliability and Error Analysis Method).
Et annet funn fra undersøkelsene er at tunge kjøretøy ofte opptrer som motpart til personbiler ved dødsulykker i kryss. Ikke fordi det er hyppigere kollisjoner mellom personbil og tunge kjøretøy, men fordi ulykkene oftere får fatale følger.
Sagberg mener bedre utforming av kryss, bedre siktforhold og lavere fartsgrenser er nødvendig for at antallet dødsulykker skal synke.
Standardplassering av lyssignaler
Fridulv Sagberg
Lokomotivførere – i likhet med bilister – kjører mye på vane og forventninger.
Forskningsprosjektet har også gjennomført spørreundersøkelser og oppfølgingsintervjuer med lokførere i NSB i forbindelse med utilsiktet passering av lyssignaler.
Analyser av 11 hendelser viser at distraksjon, uoppmerksomhet og trøtthet hos lokføreren medvirket til at stoppsignal ble passert, slik at det automatiske bremsesystemet ble satt i gang.
– Som regel skjedde de farlige hendelsene i uvanlige situasjoner, sier Sagberg.
Han viser til at de fleste lokførere er godt kjent på den ruta de kjører.
– Men når de for eksempel må kjøre i et annet spor ved forsinkelser, står kanskje lysene annerledes enn lokføreren er vant med. Et annet eksempel er at det oppstår rødt lys i et kryss hvor det som oftest er grønt lys, sier Sagberg.
Forskeren tror at standardisert plassering av toglyssignaler kan bli et viktig bidrag til å gjøre lokførerne ekstra oppmerksomme ved uvanlige situasjoner.
