Til tross for at nesten ti prosent av elevene i norske trafikkskoler har fremmedspråklig bakgrunn, har det ikke vært vanlig å gi disse noen form for spesiell opplæring.

- Vi ser at elever som kommer fra andre deler av verden og ikke behersker norsk språk til fulle, bruker lang tid og mange kjøretimer på å ta førerkortet.

- De lærer mindre enn norske elever både i lærebilen og i klasserommet under teoriundervisningen, sier Olav Krogstad.

Krogstad mener at tilrettelagt opplæring der vanskelige ord og uttrykk forklares godt, og der teori og praksis kobles, utjevner forskjellene mellom de som kan og ikke kan godt norsk.

Olav Krogstad er høgskolelektor ved Høgskolen i Nord-Trøndelags trafikklærerutdanning i Stjørdal. Han har tatt for seg trafikkopplæring av fremmedspråklige kjøreelever i sin hovedfagsoppgave i yrkesdidaktikk.

Havner ofte i ulykker

Innvandrere er en gruppe bilførere som er innblandet i mange alvorlige trafikkulykker.

Undersøkelser fra Sverige viser at bilførere fra Midt-Østen og Nord-Afrika har hele 430 prosent større sjanse til å havne i en bilulykke enn svenske bilførere. Ulykkesrisikoen øker med avstanden til hjemlandet både kulturelt, geografisk og språklig sett.

Ved Høgskolen i Nord-Trøndelag lot Olav Krogstad trafikklærerstudenter undervise fire grupper fremmedspråklige kjøreelever og en norsk gruppe.

Noen av de fremmedspråklige elevene fikk tilrettelagt undervisning, og prestasjonene deres ble målt og sammenlignet underveis.

Forstår ikke faguttrykkene

- Mye av problemet for de fremmedspråklige elevene ligger i at de ikke greier å forstå faguttrykk i trafikken. Ord som aktsomhet, bremseberedskap, fartstilpassing, fletteregel og forkjørskryss, som norske elever intuitivt forstår ut fra sammenheng og tidligere erfaring, gir ikke mening, sier Krogstad.

Dermed blir også kommunikasjonen mellom trafikklærer og elev i bilen overflatisk. Det blir vanskelig å forberede eleven i god tid på trafikale utfordringer som venter lenger fram, og undervisningen blir preget av nødreaksjon når ulike trafikksituasjoner oppstår.

Demonstrasjon viktig

For å bøte på dette er det viktig å lære inn vanskelige ord og uttrykk i teoritimene, snakke enkelt og tydelig og kontrollere hva eleven faktisk har forstått med ordet. Å koble teori og praksis er spesielt viktig for fremmedspråklige elever.

Det er i den sammenhengen viktig at trafikklæreren demonstrerer øvelsene i skolebilen i stedet for å bare forklare dem med ord.

- De gruppene med innvandrerelever som fikk denne formen for tilrettelagt undervisning, gjorde det nesten like bra som de norske elevene på teoriprøver.

De norske elevene fikk i gjennomsnitt 4,9 feil, mens de fremmedspråklige som hadde fått tilrettelagt undervisning fikk 6,5 feil. Gruppen innvandrere som fikk tradisjonell undervisning hadde i snitt 15,6 feil, forteller Krogstad.

Færre kjøretimer

Også i lærebilen var det stor forskjell på prestasjonene til innvandrerne som hadde fått henholdsvis tradisjonell og tilrettelagt undervisning.

Mens den første gruppen i snitt måtte ha 17 kjøretimer før de var gode nok til å avansere fra trinn to til trinn tre i føreropplæringen, greide de som fikk tilrettelagt undervisning seg med gjennomsnittlig 12,1 timer i trinn to.

Prestasjonskvaliteten var også høyere etter tilrettelagt opplæring, selv om den lå en del under de norske elevene i kontrollgruppen.

Bør bli obligatorisk

- Forskjellene med eller uten tilrettelagt opplæring var større enn jeg forventet før undersøkelsen. Hovedfagsoppgaven viser at norske trafikklærere trenger kunnskap om undervisning av fremmedspråklige elever.

- I dag tilbys det videreutdanningskurs i dette ved trafikklærerutdanningen i Stjørdal, men det er et behov for å få det inn som en obligatorisk del av grunnutdanningen, sier Olav Krogstad.

Krogstad arbeider nå med et undervisningsopplegg for trafikklærerstudenter der kommunikasjon, kulturforståelse, arbeidsmetoder og praktisk utprøving står sentralt.