Forskere ved SINTEF har blant annet foreslått å utstyre ladestasjoner med batterier som lades når de brukes lite og tømmes når mange vil lade.
(Foto: Ørn E. Borgen, NTB)
Hurtigladere kan bygges både raskere og billigere, ifølge forskere
De som bygger hurtigladere må ofte bruke mange millioner på å forsterke strømnettet. Nå foreslår norske forskere flere tiltak som de mener gjør det mulig å utnytte dagens strømnett bedre.
Gjennom forskningsprosjektet FuChar viser forskere ved SINTEF at mange ladestasjoner sjelden bruker den maksimale effekten de har tilgjengelig.
Derfor foreslår forskergruppa flere tiltak som de mener bidrar til at hurtigladere kan bygges raskere og billigere, med mindre krav til strømnettet.
Kan koste millioner
Å koble seg til strømnettet kan nemlig koste mye penger dersom det du planlegger å gjøre krever mye strøm.
En hurtigladestasjon med flere ladepunkter for personbiler og lastebiler kan ha et maksforbruk på mange megawatt. Det tilsvarer mer enn hundre vanlige eneboliger, og i mange tilfeller må nettet forsterkes for å tåle en slik belastning.
– Hvis det er ledig kapasitet, er det bare å koble seg på nettet, men hvis ikke må det gjøres tiltak. Kostnaden må den som søker om tilknytning være med og betale gjennom et anleggsbidrag, sier SINTEF-forsker Odd André Hjelkrem og utdyper:
– Hvis det må bygges en krafttransformator, er det kanskje flere millioner. Og om du må koble deg på andre siden av en motorvei og grave over veien, blir det mye dyrere. Hvis kraftnettet må utbedres, øker kostnadene tilsvarende.
Dessuten kan det ta mange år å gjennomføre tiltakene.
Foreslår tre tiltak
Ett av tiltakene forskerne går inn for i en kronikk publisert hos Aftenposten, er at nettselskapene og ladeoperatørene gjør avtaler med spesielle forutsetninger.
– Det har kommet en ny tilknytningsvtale – tilknytning med vilkår, som gjør at nettselskapene kan se litt nærmere på effektbruken i området og vurdere om ladestasjoner kan få tilknytning likevel. Men da må ladeoperatøren være villig til å koble ut eller få redusert effektbruken hvis det er behov, forklarer Hjelkrem.
En løsning kan være at ladestasjonens tildelte kapasitet varierer gjennom døgnet.
Forskerne ser også for seg flere typer løsninger som gjør at ladeoperatørene kan klare seg med mindre tilgjengelig strøm.
En løsning er å begrense tilgangen på strøm i perioder, slik at kundene kan lade med noe lavere hastighet enn vanlig.
– Hvis kunden får litt strøm, men ikke helt den effekten som står på ladestolpen, er det jo bedre enn ingen strøm. Men det trengs litt mer utvikling av styring av strømnettet, sier Hjelkrem.
Lader elbiler fra batterier
En annen løsning er å utstyre ladestasjoner med store batterier som lades når det er lav etterspørsel etter lading på stasjonen. Denne løsningen kan snart bli tatt i bruk flere steder i landet.
– Det er flere ladeoperatører som har planer om dette. Gitt at man ikke har for hyppig bruk, er det en ganske god løsning. Da har man en jevn opplading av batteriene fra nettet og utlading når det er behov for ekstra kapasitet. Hvis det ikke er for mye utlading, vil man kunne opprettholde et godt ladetilbud uten å ha like stor nettilknytning som man hadde trengt uten batteri, forklarer Hjelkrem.
Han påpeker imidlertid at batterier av en størrelse som monner i den sammenhengen, er langt fra billige, og at prisen må ses opp mot hva det koster å sørge for tilstrekkelig kapasitet i strømnettet.
– Mye vi bør se på før vi skrur ned ladeeffekten
Fagsjef i Norsk elbilforening Erik Lorentzen, sier til forskning.no at de ikke støtter avtaler som innebærer at effekten må skrus ned i lengre perioder.
– Som forbrukerorganisasjon er vi i utgangspunktet skeptiske til avtaler på vilkår. Ladestasjoner er grunnleggende kritisk infrastruktur som må virke forutsigbart både for privatpersoner og tungtransport, og det kan ikke være sånn at når det kommer en lastebil med fisk, får den ikke effekten den trenger, sier Lorentzen.
Samtidig poengterer han at dersom periodene hvor effekten justeres ned helt er korte, vil det ikke være noe problem.
Han viser til at det er flere prosjekter på vei hvor hurtigladestasjoner skal bidra til å stabilisere strømnettet, blant annet gjennom slik kortvarig nedjustering.
En av de ladeoperatørene som går i gang med dette, er CircleK. Gjennom et prosjekt som ble omtalt av Teknisk Ukeblad i fjor, skal de redusere ladeeffekten på en del av stasjonene med noen sekunder ved behov. De skal også plassere batterier på enkelte ladestasjoner.
Ved hjelp av disse systemene, ønsker de å kunne selge regulerbar kraft til nettselskapene som må sørge for at frekvensen i kraftnettet altid er på 50 hertz.
Ladeselskapet Recharge har lignende planer, ifølge elbil.no.
Vil forbedre strømnettet
Som Hjelkrem peker også Lorentzen på styringen av strømnettet.
– Vi har ikke superkontroll på strømnettet vårt, så det er jo en digitaliseringsprosess som gjør at vi kan ta ut mer effekt fra det eksisterende strømnettet og bygge ladestasjoner med lavere kostnader. Det finnes ulike teknologier, blant annet sensorer i nettet, sier han.
Når det gjelder SINTEF-forskernes råd om å vurdere ladestasjonenes plassering, er Lorentzen positiv hvis det ikke gjør at de blir mindre gunstig plassert.
Han ser det som en dårlig løsning dersom det vil innebære at man bygger flere ladestasjoner med færre ladere på hvert sted.
– Undersøkelser viser at bilister foretrekker større ladestasjoner. Det har vært mye utbygging av hurtigladere med to til fire ladere, men trenden er å bygge større ladesteder, sier han.
