Norsk kjøreopplæring har gjennomgått drastiske endringer. Fram til 2003 ble det ikke krevd spesielle forkunnskaper før privat øvelseskjøring.

Den teoretiske eksamenen til førerprøven baserte seg på et teorikurs med grundig gjennomgang av skilt og trafikkregler.

I juli 2003 kom ordningen med et 15 timer langt “Trafikalt grunnkurs” - noe alle 16-åringer må gjennomgå før de i det hele tatt får sette seg bak et ratt.

Selvkritisk vurdering

Kurset skal gi elevene grunnleggende forståelse av trafikk og risiko, og opplæringen skal legge vekt på betydningen av selvinnsikt og selvkritisk vurdering. Det inngår også noe teori, samt førstehjelp og mørkekjøring.

Fra 1. januar i år har grunnkurset blitt obligatorisk for alle som vil ta førerkort, uansett alder. Det gamle teorikurset er dermed en saga blott.

Forskere ved forskningsenheten Voksne i livslang læring, NTNU, har på oppdrag fra Vegdirektoratet sett på den pedagogiske tilretteleggingen av trafikalt grunnkurs, på undervisningen og på hvordan elevene opplever undervisningssituasjonen.

Dommen er ikke nådig: Her må store endringer til.

Ambisiøse mål

NTNU-forskerne Marit Rismark og Astrid Sølvberg synes at den nye føreropplæringen i det store og hele er lovende. De har heller ikke ett vondt ord å si om norske kjørelærere. De er både endringsvillige og faglig trygge.

Men forskjellen er stor mellom det å gjennomgå trafikkregler og det å problematisere store spørsmål rundt holdninger til trafikk, i tett dialog med elevene.

Det er rett og slett to helt ulike former for pedagogikk. Den første mestrer lærerne til fingerspissene, den andre er ukjent for de fleste.

- Ideen bak trafikalt grunnkurs er dessuten ganske ambisiøs. Det handler om bevisstgjøring og forståelse, om holdninger og selvinnsikt, om både trafikal og sosial kompetanse. Og alt er basert på diskusjoner og elevmedvirkning. Det er ikke småtterier som forlanges av lærerne, påpeker de to forskerne.

Mestrer ikke dialog

De har registrert at kjørelærerne bare unntaksvis mestrer problematisering og dialog. Lærerne har heller ikke så stor fokus på elevens læreprosess. Det blir fort som det alltid har vært: Læreren formidler faktastoff, mens elevene stumt tar imot.

- Vi ble også forskrekket over en del holdninger som kom til uttrykk hos de unge elevene. For eksempel at hvis man kom til å kjøre på et barn som sprang ut i veien, var det først og fremst foreldrenes ansvar, ikke bilførerens.

- Slike holdninger får ingen konsekvenser for å få lov til å fortsette med kjøreopplæringen. Kurset er helt uforpliktende. Det er et stort dilemma, sier Rismark og Sølvberg.

Må styrke kompetansen

De to forskerne gjorde arbeidet mens det ennå var bare 16-åringer som tok trafikalt grunnkurs. De tror ikke saken blir bedre av at kurset nå skal tas av alle.

- Når en og samme klasse omfatter folk i alle aldre og av ulike nasjonaliteter, folk med og uten utdannelse, med og uten handikap, blir lærerens oppgave enda vanskeligere, er deres klare oppfatning.

Rismark og Sølvberg anbefaler først og fremst at kjørelærerne styrker sin undervisningskompetanse

De foreslår også at oppbyggingen av kurset endres, for eksempel ved at førstehjelpsdelen og mørkekjøringen kommer tidlig. På den måten kan elevene samarbeide på et tidlig tidspunkt, og gjøre trafikkerfaringer i fellesskap.

- I tillegg kan gruppearbeid tidlig i kurset aktivisere elevene, og gi dem mulighet til å jobbe skikkelig med ulike tema, mener de to NTNU-forskerne.