Fotobokser er tiltak som har god innvirkning på bilisters fart, viser forskning. Men regjeringen vil ikke ha flere strekningsmålere. Bildet er av en fartsmåler på Sollihøgda. (Foto: Kyrre Lien/Scanpix/NTB)
Fotobokser er tiltak som har god innvirkning på bilisters fart, viser forskning. Men regjeringen vil ikke ha flere strekningsmålere. Bildet er av en fartsmåler på Sollihøgda. (Foto: Kyrre Lien/Scanpix/NTB)

Fotobokser redder liv, men er politisk omstridt

Norge har færrest trafikkdrepte i Europa regnet i forhold til folketallet. Mens regjeringen vil øke fartsgrensene og sette opp færre fartsmålere, er det nettopp slike fartstiltak som virker, ifølge forskning.

Publisert

Antall drepte på norske veier har blitt halvert siden 2010, mens antallet omkomne i EU-landene bare redusert med 20 prosent i gjennomsnitt.

Det viser tall fra det europeiske rådet for trafikksikkerhet, European Traffic Safety Council (ETSC). Nå ser flere europeiske land nærmere på hva Norge har gjort, for å ta lærdom av det.

Men hvorfor er vi så flinke i klassen, og til og med bedre enn svenskene? Forskning.no besøkte Statens vegvesen på Brynseng i Oslo, som har sektoransvaret for trafikksikkerhet i Norge.

Forskning er en av årsakene, ifølge sjefingeniør Arild Ragnøy i Statens vegvesen.

- Vi er opptatt av et vitenskapelig og solid kunnskapsgrunnlag, og har nettopp avsluttet et FoU-program om bedre sikkerhet i trafikken, forkortet BEST, forteller han.

Tre ting som dreper

For å forebygge ulykker, har Statens vegvesen tatt utgangspunkt i hva som tar liv.

Arild Ragnøy ved Statens vegvesen. (Foto: Anne Lise Stranden)
Arild Ragnøy ved Statens vegvesen. (Foto: Anne Lise Stranden)

Det er særlig tre ting som dreper i trafikken: Promille, fart og mangel på bilbelter, ifølge forskningen.

- Dette er fortsatt et stort problem. For å ta promille først, så er promillekontroller effektivt for å redusere antallet bilførere som har drukket, sier sjefingeniør Arild Ragnøy.

Men vi kan gjøre mer på sikt, for at bilførere ikke skal kjøre når de har drukket. Bilprodusenter kan montere alkolås i nye biler, sier Ragnøy.

Nylig har EU foreslått å montere alkolås i alle nye biler fra 2022.

Andelen som bruker bilbelte har gått opp. Men der har vi også mer å gå på.

Fortsatt er det slik at en stor del av de som omkommer i bilulykker, ikke har hatt bilbelte på seg.

Nordmenn følger fartsgrenser mer enn svenskene

Det er kollisjoner og utforkjøringer med høy fart som dreper flest.

Mens Norge kommer best ut i Europa med 3 omkomne per milliard kjørte kilometer, har Sverige så mange som 3,4 omkomne.

- Hva kommer det av, når Sverige har bedre og rettere veier enn oss?

- Dette har med ulike holdninger å gjøre. Nordmenns holdning til fartsgrenser er bedre. men vi kan heller ikke utelukke at nettopp de fine vegene i Sverige, innbyr til å kjøre fortere enn vi gjør i Norge, sier Ragnøy.

Fartskontroller og relativt lave fartsgrenser i Norge har spilt en viktig rolle for å forebygge trafikkdrepte.

I Sverige kjører 80 prosent av bilistene over fartsgrensen. I Norge kjører bare 50 prosent over fartsgrensen, forteller Ragnøy.

- Dette kan gi seg utslag i antall dødsfall, sier han.

Han synes derfor det er et tankekors at noen politikere vil øke fartsgrensene.

Fartsmålere effektive, men politisk omstridt

Hvem har vel ikke stått på bremsen når vi ser en fotoboks i veikanten, for å unngå fartsbot i posten?

Mens vi i Norge har sett god effekt av fartsmålere eller fotobokser, har svenske myndigheter et annet syn på fartsmålere. Eller automatisk trafikkontroll (ATK), som vegvesenet kaller det.

Vegvesenet skiller mellom punkt-kontroll og strekningskontroll. Mens punktkontroll måler farten akkurat i det bilen passerer, står strekningsmålere med en viss avstand mellom seg, og måler bilenes tidsforbruk på strekningen.

Begge målerne i streknings-ATK måler tidspunktet for passering, og ut fra avstanden mellom dem regnes farten ut.

- Vi ser at strekPnings-ATK senker farten der de står, gjennom holdninger, forklarer Ragnøy.

Begge fotoboksene tar bilder av deg. Og hvis bilen brøt fartsgrensen, lagres bildene slik at det kan dokumenteres hvem som kjørte bilen.

Virksomt tiltak som regjeringen vil begrense

Men svenske myndigheter tillater ikke strekningskontroller, forteller han.

- Dette tillater de ikke i Sverige, fordi de mener det går ut over personvernet å ta bilder av bilister som ikke nødvendigvis har kjørt for fort. Men faktum er at bildene vi tar i Norge, blir slettet hvis man overholder fartsgrensen, sier Ragnøy.

Regjeringen går i Granavollen-plattformen inn for å begrense bruken, ved at det ikke skal settes opp flere streknings-fartsmålere.

- Dette er et typisk tiltak som virker, og hvis Regjeringens syn får gjennomslag, har vi et virksomt tiltak som vi ikke får lov til å bruke mer av, slår Ragnøy fast.

Midtskillere gir flere ulykker

Et annet tiltak som virker, er møtefrie veier. De siste årene har stadig flere veier fått merking eller rekkverk for å hindre møteulykker.

- Her må vi skille mellom forsterket midtoppmerking og rekkverk mellom kjørefeltene, påpeker han.

Forsterket midtoppmerking, som er den ruglete midtstripen som høres når bilen skjener inn mot midten, er effektivt forebyggende, viser forskning.

- Bilister som er uoppmerksomme eller holder på å sovne, våkner til og får bilen tilbake på riktig sted, sier Ragnøy.

Hvis trafikken er liten nok, har forsterket midtoppmerking god nok effekt, selv om den ikke fysisk hindrer møteulykker.

Rekkverk mellom kjørefeltene som er mer brukt på strekninger med høy trafikk, har derimot både positive og negative sider.

- Rekkverk reduserer ikke antallet ulykker. Det er flere ulykker som skyldes at bilene krasjer inn i midtdeleren. Men de reduserer de mest dødelige møteulykkene.

Bedre biler og veier

Det er mange forklaringer på at trafikkdrepte har gått ned i Norge. Bedre biler er én grunn, som en rapport fra Transportøkonomisk institutt viser.

- Det er en sammenheng mellom bilalder og risiko, en rapport viser at nye biler er sikrere enn gamle biler.

Politikontroller er andre tiltak som har spilt en viktig forebyggende rolle.

Både fartskontroller, bilbeltekontroller og promillekontroller er tiltak med stor effekt, ifølge en rapport som så på ulykker mellom 2000 og 2010.

I tillegg jobbes det mer tverrfaglig og koordinert i Norge enn i de fleste andre land, ifølge konstituert vegdirektør Bjørne Grimsrud.

- Men vi kan bare forklare 35 prosent av nedgangen i ulykker med konkrete tiltak. Resten er antakelig et resultat av langsiktige holdningsendringer som har og har hatt effekt over tid, sier Arild Ragnøy.

Nullvisjon

Norge topper de europeiske listene over hvilke land som har best trafikksikkerhet, både i forhold til antall innbyggere og antall kjørte kilometer.

I Norge omkom 108 personer i 2018, som tilsvarer 20 personer per million innbygger. Det er under halvparten av gjennomsnittet for EU-land, som er på 49 omkomne per million.

Vi har gått fra å ha 560 drepte i trafikken i 1970 til 108 i 2018. Hvis vi hadde godtatt den risikoen vi hadde i 1970, ville vi hatt 2000 dødsfall på norske veier nå, med den økte trafikken.

- Men jo lavere vi kommer i antall drepte, jo vanskeligere blir det å komme videre. Nå har vi et mål om at veksten i persontrafikken ikke skal komme på bil, men på sykkel og kollektivtrafikk. Dette kan føre til at det samlede antallet ulykker vil øke.

Med bakgrunn i vår nullvisjon kan ikke Statens vegvesen godta det, så de må tilrettelegge for sykling og gåing uten at det totale ulykkestallet øker.

- Trafikksikkerhet er ferskvare. Vi må fortsette å jobbe med å få ulykkene ned, sier Ragnøy.

Kilder:

Torkel Bjørnskau: Potensialet for å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken fram til 2030. TØI-rapport, 2015.

Alena Høye: Bilalder og risiko. TØI-rapport, 2017