Alle de greske privatbilistene som forskerne snakket med, beskrev seg selv som irriterte eller aggressive sjåfører. Det gjorde ikke de norske privatbilistene. Her venter greske bilførere foran et lyskryss i Athen. (Foto: AP/NTB scanpix)
Alle de greske privatbilistene som forskerne snakket med, beskrev seg selv som irriterte eller aggressive sjåfører. Det gjorde ikke de norske privatbilistene. Her venter greske bilførere foran et lyskryss i Athen. (Foto: AP/NTB scanpix)

Forskere har sammenlignet greske og norske bilførere

Hva er forskjellen? undret greske og norske trafikkforskere.

Publisert

Norge har færrest trafikkdrepte av alle land i Europa.

Hellas har en av de høyeste trafikkdødelighetene i EU.

Kan forklaringen være forskjeller i trafikksikkerhetskultur? undret forskerne ved Transportøkonomisk institutt (TØI) i Norge og Det nasjonale tekniske universitetet i Athen (NTUA) i Hellas.

Det har de nå fått bekreftet.

Forskjell på hva som er «normalt»

Forskerne har snakket med både privatsjåfører og yrkessjåfører i de to landene. Sjåførene har svart på spørreundersøkelser og de er blitt intervjuet.

Mye handler om hva bilførere i de to landene oppfatter som «normalt», konkluderer nå forskerne.

Hva sjåførene tenker at forventes av dem, påvirker igjen adferden i trafikken.

I Norge opplever bilførere et mildt sosialt press som får dem til å oppføre seg på visse måter i trafikken. De kjører pent og følger reglene – fordi de ser at andre bilførere kjører pent og følger reglene.

I Hellas forteller bilførerne ofte det helt motsatte.

Ikke overraskende finner forskerne bak denne studien også en sammenheng mellom aggressiv kjøring og hvor mange ulykker en bilfører involveres i.

Aggressive bilførere i Hellas

Den viktigste forskjellene mellom norsk og gresk trafikksikkerhetskultur er altså knyttet til høyere forekomst av aggressiv kjøring og mindre regeloverholdelse i Hellas.

Privatbilister i Hellas bruker ord som «gal», «uforsiktig», «tankeløs» og «uforutsigbar» om trafikken i sitt eget land.

Mer konkret forteller de om mange bilførere som ikke stopper ved fotgjengeroverganger, ingen respekt for skilter, mye snakking i mobiltelefonen og folk som viser fingeren mens de kjører. Noen forteller om slåsskamper.

De norske sjåførene kjører generelt mindre aggressivt, de bruker oftere bilbelte og de kjører sjeldnere med promille i blodet enn de greske sjåførene.

Alle de greske privatbilistene som forskerne snakket med, beskrev seg selv som irriterte eller aggressive sjåfører.

Det gjorde ikke de norske privatbilistene.

Nordmenn himler med øynene

Norske sjåfører sier det hender at de noen ganger blir irriterte eller sinte når de kjører. Men ifølge forskerne ser dette ikke ut til å være spesielt utbredt.

Himling med øynene og lettere oppgitthet er typisk norske reaksjonsmønstre i trafikken.

Om norske bilførere blir bedt om å peke ut noen som kjører aggressivt, nevner de gjerne ungdommer, menn i 30-40 årene som «bare må rekke noe» eller Oslo-folk.

Men i Norge blir aggressiv bilkjøring stort sett pekt på som et unntak. Det er noe «tullinger» står bak.

Sinte på grunn av finanskrisen

De greske yrkessjåførene som deltok i denne undersøkelsen, mener at finanskrisen har påvirket gresk kjørekultur negativt. Den har endret førernes følelsesmessige tilstand.

Yrkessjåførene rapporterer at greske sjåfører er blitt mer anspente. Det gjør igjen at flere har lettere for å «eksplodere» i trafikken.

Fire mennesker ble drept og 14 skadet i denne ulykken som involverte 40 biler på en motorvei i Nord-Hellas. (Foto: Sakis Mitrolidis/AFP/NTB scanpix)
Fire mennesker ble drept og 14 skadet i denne ulykken som involverte 40 biler på en motorvei i Nord-Hellas. (Foto: Sakis Mitrolidis/AFP/NTB scanpix)

Paternalisme er ikke forklaringen

En hypotese forskerne bak denne studien hadde, var at norske bilførere kjører penere fordi nordmenn er mer åpne for å leve i en paternalistisk kultur enn grekerne. Kanskje har vi større aksept for at det er noen som passer på oss og innskrenker friheten vår, slik at vi ikke tar for stor risiko.

Det fikk ikke forskerne bekreftet.

Tvertimot viste studien at grekerne er mer åpne for paternalisme en nordmenn. De er mer åpne for at noen innskrenker friheten deres.

Politi og sjåføropplæring

Oppsummert konkluderer forskerne med at nasjonal trafikksikkerhetskultur er viktig om man vil forebygge ulykker i et land.

Men kultur for trafikksikkerhet gir ikke hele forklaringen på forskjeller mellom land.

Hvor gode veiene er, sjåføropplæringen og politiets kontroll med trafikantene er andre faktorer som kan påvirke trafikksikkerheten.

Rapporten fra studien forteller også en god del om hvordan bussjåfører, lastebilførere og andre grupper av yrkessjåfører opplever trafikken i henholdsvis Norge og Hellas.

Referanse:

Tor-Olav Nævestad m.fl: «Trafikksikkerhetskultur i Norge og Hellas», TØI-rapport 1685/2019.

Rapporten er skrevet som en del av forskningsprosjektet «Safety culture in private and professional transport: Examining its influence on behaviours and implications for interventions». Prosjektet er finansiert av Forskningsrådet.