Nullføre gir mest kjemikaliebruk

Nullføre gir mest bruk av kjemikalier på flyplasser og salt på veiene. Forskere har undersøkt hvordan miljøet rammes dersom vi får flere nulldager vinterstid.

Publisert
Gardermoen flyplass ligger over Norges største grunnvannsforekomst. Takket være forskningsresultater og godt samarbeid mellom forskere og hydrogeologer ved flyplassen er det et stort fokus på grunnvann ved flyplassen. (Foto: Kyle Elkin)
Gardermoen flyplass ligger over Norges største grunnvannsforekomst. Takket være forskningsresultater og godt samarbeid mellom forskere og hydrogeologer ved flyplassen er det et stort fokus på grunnvann ved flyplassen. (Foto: Kyle Elkin)

Prosjektet

I prosjektet Pollution risk and water management at airports and roads in a changing climate har forskere ved Bioforsk undersøkt forurensningsfare fra flyplasser og veier, og sett dette i sammenheng med mulige klimaendringer. Prosjektet ble finansiert av NORKLIMA-programmet i Norges forskningsråd. Forskere og brukere av resultatene, både Oslo lufthavn Gardermoen og Statens vegvesen, har samarbeidet underveis i prosjektet.

 

Hva skjer med forurensingssituasjonen om vi vinterstid må benytte enda større mengder avisingskjemikalier på flyplassene våre?

Endret klima kan gi oss mildere vintre. Vi får flere dager med temperaturer rundt frysepunktet. Vi kan også få mer nedbør i vinterhalvåret. På toppen av dette kan temperaturen om vinteren variere mer. Det blir kort sagt mer av det vanskelige nullføret.

Helen French, som nå jobber både ved Bioforsk og som førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB), har ledet prosjektet Pollution risk and water management at airports and roads in a changing climate.

Hun har i dette prosjektet spesielt undersøkt forurensningssituasjonen ved Oslo lufthavn Gardermoen.

Risiko for grunnvannet

– Ved Oslo lufthavn Gardermoen er temperaturer rundt frysepunktet den værtypen som gir størst kjemikalieforbruk. Får vi et betydelig varmere klima, vil flyplassen ventelig få økt behov for kjemikalier, sier French.

Flyplassen på Gardermoen ligger over Norges største grunnvannsforekomst. Man har vært engstelig for at forurensning fra flyplassen skulle renne ned i grunnvannet. French forteller at flere faktorer påvirker dette:

– Hvor mye kjemikalier som blir brukt, er selvfølgelig viktig. Men hvor mye vann som frakter disse kjemikaliene nedover i grunnen, avgjør både hastighet og fortynning av kjemikaliene. Forskerne har studert sammenhengen mellom disse prosessene.

Det har de gjort ved hjelp av feltforsøk, modellering og statistiske analyser av historiske data. De har undersøkt hvor mye avisingskjemikalier det ble brukt på Gardermoen i årene 1999 til 2009 og de har dokumentert forurensningsbelastningen med dagens klima, sier French.

Mest kjemikalier rundt null

Forsker Helen French under feltforsøk ved Oslo Lufthavn. (Foto: Ivar Grydeland)
Forsker Helen French under feltforsøk ved Oslo Lufthavn. (Foto: Ivar Grydeland)

På en flyplass brukes det kjemikalier for å avise flyene og for å holde rullebanen fri for is.

En statistisk modell for Gardermoen viste at mer vind, mer nedbør og flere flyavganger – kombinert med lave temperaturer – ga økt bruk av avisningskjemikalier på flyene. Alt peker mot at mer nullvær gir høyere forbruk av kjemikalier på rullebanen, mener French.  

Feltforsøk i prosjektet viste at kjemikalier som brukes på flyplasser kan brytes ned før de når grunnvannet, dersom vannmengdene som infiltreres ikke er for store. Om kjemikaliene når ned til grunnvannet, avhenger også av hvor dypt det er ned dit.

Påvirker grunnvannet mindre enn fryktet?

– Plantenes opptak av vann, og fordampning gjennom sommeren, gjør at vannet stopper opp i jorda. Bakteriene som finnes i jorda kan da bryte ned kjemikaliene, forteller French.

Tidligere var oppfatningen at det meste av flyplasskjemikaliene fulgte smeltevannet om våren. Dermed skulle det være større risiko for grunnvannsforurensing i år med mye tele.

Men målinger gjort av snø langs rullebanene på Gardermoen, viste at kjemikaliene smelter ut av snødekket og infiltrerer i jorda i løpet av vinteren, før selve snøsmeltingen.

Dermed blir en større del av jordvolumet aktivt med i renseprosessen enn man tidligere fryktet.

Tar unna 80 prosent av stoffene

Generelt er forurensningen ved Oslo lufthavn svært godt overvåket i forhold til tidligere praksis ved norske flyplasser.

Den er også bra i forhold til situasjonen ved flyplasser flere andre steder i verden. Mye takket være forskningsresultater og større fokus på miljøkonsekvenser.

– Om lag 80 prosent av kjemikaliene som brukes til å avise flyene på Gardermoen samles opp og sendes inn i et renseanlegg. ti prosent blir spredt langs rullebanen, mens ti prosent følger flyene. Her er Oslo lufthavn Gardermoen kanskje best i verden, forteller French.

Innsjø til tider saltdynket

Saltingen av norske vinterveier er doblet på ti år. Vinteren 2010/2011 var isforholdene vanskelige og det ble brukt svært mye veisalt. Det er ingen tvil om at veisaltet påvirker naturen, mener forskerne i prosjektet.

– Forskerne har studert en liten innsjø som ligger sør for riksvei 35 på Gardermoen, forteller French.

Her ble vannkvaliteten også undersøkt på 1970-tallet, og forskernes data viser en dobling av saltkonsentrasjonen i innsjøen og en økt saltkonsentrasjon i grunnvannet.

Jevnt over var konsentrasjonen i grunnvannet langt under grenseverdien satt for drikkevann. Men ved enkelte hendelser både gjennom vinteren og frem til forsommeren var konsentrasjonen 40 prosent høyere enn grenseverdien.

Salting av norske vinterveier er doblet på ti år og det er ingen tvil om at veisaltet påvirker naturen. (Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen)
Salting av norske vinterveier er doblet på ti år og det er ingen tvil om at veisaltet påvirker naturen. (Foto: Knut Opeide/Statens vegvesen)

 

– Dette kan bli et problem for drikkevann som tas fra grunnvann nær vei, advarer French.

For innsjøer er det også et problem at høy saltkonsentrasjonen gjør vannet tungt. Da oppnås det ikke full sirkulasjon i vannet vår og høst, noe som hindrer oksygentilførsel. Det går igjen ut over livet i innsjøer.

– Ettersom salt ikke er nedbrytbart, bør man iverksette tiltak for å redusere totalbruken, mener forskerne i prosjektet. Dette er spesielt viktig med de forventede klimaendringene som kan gi økt hyppighet av nullføre, sier French.

Lenke:

Forskningsrådets program Klimaendringer og konsekvenser for Norge (NORKLIMA)