Denne artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - les mer.

Langs enkelte veistrekninger er risikoen stor for å møte på reinsdyr. Forskerne ønsker å bidra til å begrense antallet årlige påkjørsler.

Sensor varsler når Rudolf er på vei

Rundt 400 reinsdyr har fått en liten sender rundt halsen som varsler bilister på E6 ved Saltfjellet at de er i nærheten. Tiltaket skal begrense påkjørslene av rein langs utsatte veistrekninger.

Det er tredje vinter på rad at reinsdyra har fått på seg klave med sender rundt halsen. Klaven sender ut signaler til rundt 40 lamper plassert langs E6 på Saltfjellet.

Når reinen kommer nærmere enn 100 meter fra veien, begynner lampene å blinke. Dette varsler bilistene om at det er rein i nærheten og at de må senke farten.

Vinteren er på vei, og vi har allerede kommet godt inn i den mørke årstiden. Folk har funnet fram reflekser og blinkende lys for å bli sett i mørket, og bilistene har ekstra fokus på at folk og fe langs veiene synes dårligere enn vanlig.

De som synes aller dårligst langs veien, er de som kommer uventet – dyr som plutselig krysser veien rett foran bilen eller blir stående midt i kjørefeltet og stirre frontlyktene i hvitøyet.

Over Saltfjellet i Nordland er risikoen for å treffe på reinsdyr høy. Området er vinterbeite for hundrevis av rein, og rett gjennom beitet går europaveien E6. Hvert år er det påkjørsler med store dyrelidelser og samfunnsøkonomiske kostnader.

NIBIO har i samarbeid med reindriftsutøvere sett på mulige løsninger for å begrense den store risikoen for kollisjon mellom rein og kjøretøy. Én mulig løsning kan være blinkende lamper langs veien, som varsler når det er rein i nærheten.

Refleks er ikke nok

Forsker Grete H.M. Jørgensen har spesialkompetanse innen husdyr, atferd og driftstilpasninger. Nå er hun i gang med tredje vintersesong hvor hun, sammen med det norsk-svenske forskerteamet i prosjektet Animal Sense, tester bruken av sensorteknologi i reindrifta.

Teknologiforskere i Sverige og Finland har utviklet små og strømgjerrige sensorer som kan brukes til varsling langs vei og jernbane.

– Jobben vår i Norge har vært å teste hvorvidt systemet fungerer på dyra og å sørge for at klavene ikke begrenser dyrevelferden, forteller Jørgensen.

Klavene er av hardplast, og det er viktig at det ikke oppstår ising. Reinen går ute hele vinteren, som regel uten direkte håndtering. Det er derfor viktig at vi ikke gir dem instrumenter som kan gå ut over dyrevelferden. Systemet må også være driftssikkert i hele mørketidsperioden.

En del reindriftsutøvere bruker allerede klaver med refleks på reinen. Refleksen i seg selv gjør reinen mer synlig, men de mange påkjørslene viser at det ikke er nok.

Det nye i dette prosjektet er den lille senderen som støpes inn i klaven. De to tidligere årene har vist at dyrevelferden er ivaretatt, men utfordringen har vært å tilpasse teknologien slik at den fungerer over lang tid under harde værforhold.

Forsker Grete H.M. Jørgensen fra NIBIO setter på klave med sender. Kanskje går denne reinen en tryggere vinter i møte.

Må kunne stole på varslene

– Produktet er utformet av våre samarbeidspartnere ved Universitetet i Umeå og Centria University of applied sciences i Finland. Testene har vist at batteriene på senderne varer gjennom hele sesongen. Dette er viktig siden det er vanskelig å fange inn 400 simler for å skifte batteri i løpet av vinteren. Batteriene på de 40 mottakerne langs veien har vært noe mer ustabile, men disse er det enklere å gjøre noe med.

Klave kan bare brukes på simlene. Både kalvene og oksene vil ha for stor endring i nakkestørrelse i løpet av vinteren til at det er dyrevelferdsmessig forsvarlig.

At oksene går uten sendere, er en utfordring, siden de gjerne samler seg i mindre grupper og går mer spredt enn de store simleflokkene. Det betyr at bilister kan støte på reinsdyr langs veien selv om varsellampene ikke blinker.

Forsker Svein Morten Eilertsen setter ut lampe med mottaker langs veien. Når reinen kommer i nærheten begynner lampa å blinke. Bildet er fra testforsøk på sau ved NIBIO Tjøtta.

Forskerne jobber nå med å forbedre produktet slik at teknologien skal holde mål før det eventuelt blir produsert og tilgjengelig for salg.

– Det har vært noen utfordringer med driftssikkerheten. I noen tilfeller sluttet lampene å blinke, selv om det var rein i nærheten. Det er slike ting vi nå jobber med. Feil må bli rettet slik at bilistene kan ha tillit til varslingssystemet. Lys som blinker hele tiden, er heller ikke bra. Da mister varslingen sin effekt.

Når vi samtidig vet at ikke alle reinsdyrene har klave, betyr det at bilistene fremdeles må være oppmerksomme når de kjører langs utsatte strekninger. Blinkende lamper må ses på som et hjelpemiddel mer enn en fasit.

Klave med en liten sender, og lampa som blinker når reinen kommer i nærheten.

Farten må ned

I løpet av de to foregående testsesongene ble ingen rein påkjørt på teststrekningen. Det var kollisjoner andre steder på Saltfjellet, men altså ikke der de blinkende mottakerne var plassert.

Er det tilfeldig, eller virker tiltaket? Det ønsker forskerne å finne ut av i år, ved hjelp av fartsmålinger.

– Et mål for denne vintersesongen er å få dokumentert hvorvidt sjåførene faktisk senker farten når de møter på blinkende lys. Først da kan vi si noe om tiltaket fungerer eller om resultatene så langt bare er tilfeldige.

Over et fjellparti som Saltfjellet er veiene rette og oversikten i utgangspunktet god. Men det hjelper ikke så lenge farten er høy.

– Vi har målt en maksfart på over 140 km/t. Kolliderer man med en rein i så høy hastighet, er det ikke bare reinen som stryker med, sier Jørgensen.

Dyra trekker til veiene for å slikke salt og for å komme unna store snømengder som det er tungt å bevege seg i. De blir fort vant til trafikken og løper til slutt ikke unna når biler og trailere kommer dundrende.

– Vi håper varslingssystemet kan begrense antall påkjørsler og påvirke sjåførene til å kjøre ansvarlig når det er dyr i nærheten, sier Jørgensen.

Om prosjektet

Animal Sense er et kompetansesenter for utvikling av sensorteknologi til husdyr

Prosjektansvarlig i NIBIO: Grete H.M. Jørgensen.

Prosjektmedarbeidere: Inger Hansen og Svein Morten Eilertsen.

Samarbeidspartnere: Umeå Universitet, Sveriges Landbruksuniversitet SLU, Centria University of Applied Sciences, Svenska Samernas Riksförbund, ProAgria Central Ostrobothnia, Ildgruben reinbeitedistrikt, Statens vegvesen, Saltfjellet reinbeitedistrikt, Biocontrol AS og Telespor AS.

Prosjektside hos NIBIO

Powered by Labrador CMS