Mange har en mening om hva slags poteter vi vil ha til julematen. Men det er én sort som slår alle andre.

Ifølge en undersøkelse fra Epinion, på oppdrag fra Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG), foretrekker 70 prosent av nordmenn mandelpotet til ribba, pinnekjøttet eller lutefisken.

Interesse for lokal mat

– Mandelpoteten blir viktigere og viktigere. Både produksjon og omsetning har økt. Det er stor interesse for lokal mat i Norge og et ønske om å ha denne typen potet til tradisjonsmat. Denne poteten har hatt en liten renessanse, sier Arne Hermansen.

Han er divisjonsdirektør for bioteknologi og plantehelse ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO), og forsket tidligere på potetsjukdommer.

Hermansen forteller at mandelpoteten er en gammel sort som trives godt høyt til fjells. Men den gir ikke veldig store avlinger.

– Det finnes andre melne potetsorter. Pimpernell og Kerrs pink-potetene er relativt melne, og det finnes andre nyere sorter i butikkene. Men hvilken type som blir foretrukket, har mye med tradisjon å gjøre. For noen kjøpere er også den spesielle mandelformen så viktig at andre sorter velges bort.

Han sier mandelpoteten koker raskt, men krever litt kløkt på kjøkkenet.

– Som mange av oss vet, har den lett for å bli til mos hvis vi ikke passer godt på. Så det er større utfordring å få den fin på fatet enn andre sorter, sier Hermansen.

• Les også: Testet poteter ved middagsbordet

Vanskelig å dyrke

Ifølge Hermansen har mandelpoteten også flere svakheter. Det skaper vanskeligheter for dyrkerne.

– Mandelpoteten er svak mot en rekke sykdommer, inkludert potettørråte som er svært ødeleggende. Den viktigste smittekilden til den sopplignende organismen som fører til råten, er settepoteter, men den kan også overleve i jorda, sier han. 

– Det var tørråte som førte til katastrofe i Irland på 1800-tallet der en million mennesker døde av hungersnød, og en million emigrerte til USA.

Potettørråte er et økende problem for norske dyrkere, og mange har opplevd store tap av avlinger.

Klimaendringer med høyere temperaturer gir dessuten potetråtesoppen gode levekår.

– Tørråten trivs best ved 18 - 20 varmegrader. Ved å dyrke potetene i høyereliggende, kaldere områder, er det vanskeligere å bli smittet. Det betyr at du kan sprøyte mindre. Derfor er Østerdalen og Gudbrandsdalen viktige produksjonsområder for mandelpotet i Norge, og det er en del dyrkere i Nord-Norge, sier Hermansen.

Men ifølge forskeren sprøyter likevel mandelpotetbøndene mer mot tørråte i dag enn for noen år siden.

– De sprøyter nok mer nå enn tidligere fordi klimaet har endret seg og en del ting tyder på at også tørråtesoppen har endret seg. Blant annet har tørråten blitt mer tilpasningsdyktig.

• Les også: Potetplagen som endret verden

Ikke økologisk

Det blir ikke sikre avlinger om disse potetene blir dyrket økologisk, ifølge Hermansen.

– Du kan ikke dyrke økologisk mandelpotet – det er nesten umulig. Den er så svak for sykdommer at det er nødvendig å sprøyte for å forebygge, sier han.

– Ved økologisk produksjon må du ha andre potetsorter som er mer resistente og tåler litt mer. Dessuten må knollene være tidlig utviklet før råten kommer. Da kan du fjerne riset før smitten sprer seg derfra til knollene. Mandelpotet vokser mye i den perioden tørråten er verst, sier Hermansen.

• Les også: Forskningen kan ikke bevise at økologisk er sunt

Utseende er viktig for poteten

Også den tidligere potetsjukdomsforskeren velger mandelpoteten til julemiddagen.

– Det viktigste er å velge norsk. På restauranter har det dessverre blitt slik at de veldig ofte serverer andre sorter, som den franske sorten Amandine. Disse ser nemlig veldig fine ut.

– Norge burde kunne fremskaffe poteter som også leverer på utseende når de ligger på tallerkenen. Vi i NIBIO jobber med skallkvalitet og utseende, sier Hermansen.

Han forklarer at skurvsykdommer som gjør skallet stygt, er en utfordring.

– Det betyr vanligvis ikke noe for spisekvaliteten, men det ser ikke fint ut. Vi må jobbe enda mer med kvalitet, utseende og størrelse slik at potetene får den kvaliteten forbrukerne vil ha. På norske restauranter burde vi kunne få fine norskproduserte poteter, avslutter han.

• Les også: Søtpoteter er naturlig genmodifiserte