Komponenter av aluminium gjorde sitt inntog i de store modellene i personbilflåten for flere år siden. Nå har de begynt å dukke opp i mindre biler også.

Deler til hjuloppheng er ett av de store bruksområdene for aluminium i bil. Flere av disse delene blir i dag «knadd» ved hjelp av smiing, for at de skal få de mekaniske egenskapene som kreves.

Da løper energi-taksameteret raskt. Nå har norske materialteknologer tatt mål av seg til å innfri kvalitetskravene via en alternativ – og energibesparende – produksjonsprosess.

– Beregninger tilsier at løsningen vår vil spare en drøy fjerdedel av energien som går med i dag, sier Sintef-forsker Freddy Syvertsen og legger til:

– Lykkes vi, kan metoden brukes til å lage også andre sikkerhetskritiske aluminium-deler til biler.

Det beste fra to verdener

Resepten er en kombinasjon av støping og smiing.

– Vi tar det beste fra to verdener, sier Syvertsen.

– Med støpingen får vi muligheten til å lage emner med komplisert geometrisk form. Med smiingen oppnår vi den deformasjonen som flere sikkerhetskritiske bildeler må ha for å få de riktige mekaniske egenskapene.

[gallery:1]

Prosjektet er nå midtveis. Så langt har metoden vært testet ut i laboratoriet. De to neste årene skal samarbeidspartnerne gjøre forsøk i industriell skala. Også Scania i Sverige er med i prosjektet som sluttbruker av smidde komponenter.

Risikoprosjekt

Raufoss Technology har tre fabrikker på tre kontinenter. Alle lager de deler til hjuloppheng ved hjelp av smiing. Utviklingssjef Axel Kolsgaard i selskapet ser store muligheter, men understreker at det handler om et risikoprosjekt i teknologisk forstand.

– Tradisjonell smiing krever mye energi og arbeid. Lykkes prosjektet, kan vi spare betydelige energi- og lønnskostnader. I tillegg vinner miljøet på at energibruk går ned. Får vi til denne teknologien, blir vi også i stand til å lage deler med mer komplisert form enn i dag, sier han.

Også hos Farsund Aluminium Casting har ideen om støp-smiing (se illustrasjon) skapt glød:

– Lykkes prosjektet, vil det åpne et helt nytt marked for oss, sier forsknings- og utviklingssjef  Jan Ove Løland.