Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fakta om svevestøv:
Svevestøvet som finnes i norske byer og tettsteder består av en kompleks blanding av partikler av ulik størrelse og sammensetning.
På tørre veier høst, vinter og vår vil veislitasjepartikler utgjøre en svært stor del av det totale svevestøvet, og bidrar da vesentlig til eksponering av dem som ferdes og bor nær trafikkerte veier.
Grove partikler dannet ved piggdekkslitasje av veidekke kan utløse helseskader, viser forskningsresultater basert på befolkningsstudier og eksperimentelle studier.
I flere befolkningsstudier i ulike land, har man funnet sammenheng mellom økte nivåer av svevestøv og forverring av allerede eksisterende lunge- eller hjerte-karsykdom etter kort og lang tids eksponering.
I mange eksperimentelle studier i celler og dyr er det vist at rene mineralpartikler og grove støvpartikler gir vel så høye betennelsesreaksjoner som mindre forbrenningspartikler.
Mange studier har vist sammenheng mellom svevestøvkonsentrasjoner og forverring og sykdom. Dette er spesielt aktuelt hos dem som har en lungesykdom som astma eller KOLS, og dem som har en hjertekarsykdom.
Kilde: fhi.no
Svevestøvet, som består av partikler fra eksos, vedfyring og veislitasje, ødela nerveceller som jobber med hukommelse og læring hos musene.
Det forårsaket også betennelser og symptomer på aldring og Alzheimers i musehjernen, og hemmet utviklingen av hjerneceller hos museunger.
Det viser en studie der mus har blitt utsatt for svevestøv i et laboratorium hvor de ble eksponert for forurenset luft i til sammen 150 timer over 10 uker for å prøve å gjenskape et miljø rett ved en trafikkert motorvei.
Forskningen er gjort ved US Viterbi School of Engineering i California, og studien om musene er publisert i det siste nummeret av tidsskriftet Environmental Health Perspectives.
Artikkelforfatterne skriver at dette er den første studien som ser på hvordan svevestøv påvirker hjerneceller.
Små partikler i blodet
Ingrid Sundvor, forsker ved Norsk institutt for luftforskning (NILU), forteller at man vet at svevestøv er farlig, men at man enda ikke helt forstår hva det er som gjør det så skadelig.
Ifølge Folkehelseinstituttet (FHI) er det godt dokumentert at svevestøv også er skadelig for mennesker, men ikke like ille som for mus. Hos mennesker kan partiklene føre til forverring av lungesykdommer som astma og KOLS.
- Svevestøvet innholder en cocktail av metaller og organiske forbindelser, og man regner med at det er en kombinasjon av den lille størrelsen og stoffene det inneholder som gjør det skadelig, sier hun til forskning.no.
Hun forteller at det finnes skadelige stoffer både i veibane og dekk, og at partiklene som slites løs er mindre enn 10 mikrometer i diameter.
- Det gjør at de kan pustes inn og deponeres i hals og lunger, og noen av partiklene er så små at de kan trenge inn i blodbanen.
Piggdekkavgift og lave fartsgrenser
Sundvor forteller at forsøk viser at piggdekk lager veldig mye mer svevestøv enn andre typer dekk, og at tiltak som piggdekkavgift og lavere fartsgrenser har gjort situasjonen bedre her i landet.
- Noen land har totalforbud mot piggdekk, og det er et godt tiltak fra et luftkvalitetssynspunkt, men her i landet er det mange som mener at vi trenger piggdekk.
Nederland, Storbritannia, Tyskland og USA er blant landene som har totalforbud mot piggdekk, mens mange andre land også har delvise forbud.