Miljøgifter fra biltrafikken hoper seg opp i grøftekantene. Om vinteren samler salt, metaller og miljøgifter seg i snøen.

Om våren skaper store saltavrenninger ”døde” soner langs sterkt trafikkerte veier.

Målinger ved blant annet barnehager har vist at noe av dette smeltevannet siver ned i grunnvannet og forurenser drikkevannet.

Den første smelteperioden om våren er særlig skadelig.

- Her snakker vi om en akutt toksisitet, sier Tone Merete Muthanna.

Hun tok nylig doktorgraden innenfor vann- og miljøteknikk ved NTNU. Muthanna jobber som forsker ved NIVA (Norsk institutt for vannforskning).

Balansert avrenning

Forskningsmiljøer ved NTNU og Luleå universitet har testet effekten av såkalt biodrenering - spesialkonstruerte veigrøfter som skal sile smeltevannet på en kontrollert måte.

Målet er å få til en balansert avrenning over lengre tid for å hindre overdoser av miljøgifter.

Økogrøftene består av bestemte lag med grus, sand, leire og bark. Grøftene har også tilpassede planter som skal ta opp i seg giftene på en økologisk forvarlig måte.

Forskerne har undersøkt hvilken sammensetning og hvilke planter som fungerer best for formålet.

Stor giftreduksjon

I økogrøftene målte forskerne en reduksjon av de akutte giftkonsentrasjoner på mellom 81 og 99 prosent.

Reduksjonen av metallene sink, kobber, bly og kadmium lå mellom 89 og 99 prosent.

Dette gjelder såkalte partikulære formede metaller, altså metaller som ikke er helt oppløst.

Andelen veisalt spiller en rolle. Jo mer salting, jo mer oppløst blir metallene og jo lettere tas miljøgiftene opp av planter og dyr. Det oppløste metallet går lettere gjennom økogrøften.

Konklusjonen er klar: Man kan vesentlig redusere den akutte avrenningen av miljøfarlige stoffer langs veiene om våren.

Resultatene er publisert i tidsskrifter Water Research.

Realistisk

- Å anlegge veigrøfter på denne måten for både nye og eksisterende veier er absolutt realistisk, mener Muthanna.

For nye veier vil de økte kostnadene være beskjedne.

Eksisterende veier krever anlegging av nye grøfter. Driftsutgiftene for vedlikehold av økogrøftene er imidlertid større.

Riktige planter

Det gjelder å finne de riktige vekstene for formålet. De må være tilpasset lokal fauna, være generelt hardføre, og ikke minst tåle mye vann.

Ved Institutt for vann- og miljøteknikk testet de fem planter som tilfredstilte disse kravene.

- Riktige vekster reduserer behovet for vedlikehold, mener sivilingeniøren, som ønsker seg samarbeid med botanikere for å finne enda mer effektive planter.

Forsøkene i Trondheim er gjort i modellskala. Til høsten planlegger NTNU-forskere å oppskalere eksperimentene.

Det vil gi bedre dokumentasjon av hvor hensiktsmessige løsningene er, ifølge professor Sveinn T. Thorolfsson ved Institutt for vann- og miljøteknikk.

Norge en sinke

Muthanna hentet inspirasjon til prosjektet fra USA, hvor hun studerte. Både i USA og i Sverige systemet satt ut i praksis. I Norge går det tregere.

- Det tar altfor lang tid å implementere løsninger her i landet, mener Thorolfsson.

Han mener Vegvesenet og veimyndighetene i Norge burde komme på banen tidligere.

- Fra USA har vi mye kunnskap om hvordan økogrøftene fungerer i varmere klima enn vårt. Nå trenger vi tilsvarende dokumentasjon fra kaldere forhold, mener Thorolfsson.

Prosjekter på gang

Gordana Petkovic i Statens vegvesen er prosjektleder for forsknings- og utviklingsprosjektet ”Klima og transport”. Hun kjenner til konseptet med biodrenering.

- Vegvesenet jobber sent, men grundig. Vi er en svær organisasjon som også driver eget forskings- og utviklingsarbeid. Når vi kommer ut med løsninger, er de godt dokumentert og blir da også brukt av andre aktører i samfunnet, sier hun.

Noen arbeider har kommet i gang. For tiden har Vegvesenet et prosjekt ved Gardermoen og et langs E6 ved Råde i Østfold med såkalte våtmarksfiltre. Flere prosjekter er under planlegging.