Hvert år blir mellom 200 og 300 mennesker drept i trafikken på norske veier, mens 40 000 blir skadet.

Nesten 70 prosent av alle trafikkulykker med død eller alvorlig personskade skyldes kollisjon eller utforkjørsel.

Autovern og midtdelere reduserer faren for slike ulykker betraktelig. Og med nullvisjonen som bakteppe satser myndighetene nå stort på slik sikring.

For 2009 er det bevilget mer enn en milliard kroner til sikringstiltak langs eksisterende veinett.

Dyrt å teste

Det handler ikke bare om å få utstyrt flere norske veier med autovern og/eller midtdeler, men også om å utvikle produktene så de gir størst mulig trygghet.

Her spiller både materialer og konstruksjon inn, så vel som veiens beskaffenhet og terrenget den ligger i. Bilenes konstruksjon er også av betydning.

Men å teste autovern i fullskala er en særdeles dyr og tidkrevende affære. De skal tegnes, produseres, settes opp, og deretter testes med ulike kjøretøyer.

Ved SIMLab, ett av NTNUs sentre for forskningsdrevet innovasjon, blir det nå for første gang i Norge utviklet virtuelle tester for autovern.

Dermed kan kanskje 50 forsøk i fullskala erstattes med ett eller to.

På jakt etter forståelse

Inne i Henning Fransplass’ datamaskin befinner seg en uendelighet av opplysninger om kjøretøy og om autovern. Mye av denne kunnskapen har blitt opparbeidet i andre sammenhenger ved SIMLab.

Blant annet har forskerne her arbeidet med krasjtester i årevis.

Forståelse av hvordan et autovern oppfører seg under ulike omstendigheter. Forståelse av hva som skjer når et bestemt kjøretøy med en bestemt fart og vinkel treffer et autovern i et bestemt materiale og med en bestemt konstruksjon.

Bil og rekkverk på lag

Et optimalt rekkverk skal fungere omtrent som en hengekøye: Når ulykken er ute, skal det lede bilen mykt inn på veien igjen. Uten at rekkverket ryker, eller at menneskene i bilen blir alvorlig skadet, eller at bilen dyttes over i motgående kjørefelt.

– Du kan si at bil og rekkverk skal spille på lag, sier Fransplass, som kan variere sine parametre i det uendelige.

Han bruker et datamaskinprogram med spesialbygde modeller han har utviklet. Det lager animasjoner over hvordan de ulike kjøretøyene oppfører seg i møtet med ulike typer autovern.

Fornøyd vegdirektør

Dagens autovern er for det meste laget i betong eller i stål montert på trestolper. De er slett ikke dårlige, men ikke nødvendigvis optimale heller, under alle omstendigheter. 

Nå får altså norske veimyndigheter – og produsenter av autovern – et redskap for å teste ut en rekke nye varianter. Til en brøkdel av hva en eneste fullskalatest koster.

Det er vegdirektør Terje Moe Gustavsen glad for:

- Det er viktig at vi nå får en modell basert på norske erfaringer og ekspertise. Simuleringsmodeller vil kunne sjekke ut forhold som praktiske tester ikke kan brukes til. Jeg tenker da på påkjøring av rekkverk med motorsykler.

- Når modellen er utviklet, kan den få et stort bruksområde hos oss i Statens vegvesen, sier vegdirektøren.