Fremtidens biler vil være på nett med hverandre og omgivelsene. Det kan gi bedre trafikksikkerhet. Norske forskere er med på å utvikle utstyret som skal brukes til dette.
Med bilene på nett kan informasjon om at noen foran i køen bråbremser bre seg bakover i køen slik at du får en melding og kan reagere. Alternativt kan automatiske sikkerhetstiltak i bilen slå inn.
Du kan også få informasjon om alternative rutiner ved tett trafikk ut av byen slik som under påskeutfarten.
– Systemet kan fungere på samme måte som en smarttelefon der du laster ned ulike apper.
– Du kan for eksempel laste ned dynamiske kart med mer detaljert og dagsaktuell informasjon om blant annet veiarbeid enn det du får med tradisjonelle GPS-systemer i dag, sier forskningssjef i Q-Free, Anders Hagen.
– Du kan også laste ned underholdning til ungene i baksetet, legger han til. Målet til forskerne er sømløse nettverk, det vil si at bilen kobler seg på ulike trådløse nett uten at vi som brukere merker det.
Det krever at bilene er utstyrt med sendere og mottakere som støtter ulike kommunikasjonsmedier, som 3G, LTE, WiMAX og den nye varianten av trådløse lokale datanett (WLAN) for bil–til–bil- og bil–til–veikant-kommunikasjon som kalles CALM i Europa og WAVE i USA.
Q-Frees mål er å lage best mulig kommunikasjonsutstyr for dette formålet.
– Det er gjort et stort internasjonalt standardiseringsarbeid som vi har hatt en sentral rolle i. Vi har vært opptatt av kommunikasjonsbiten. Bilprodusentene er også med. Denne typen kommunikasjonsutstyr kan bli standard i nye biler, forteller Hagen.
Tester i Trøndelag og Madrid
Forskningssjef Anders Hagen i Q-Free i et antennemålerom. (Foto: Q-Free)
Hagen har ledet et forskningsprosjekt som har hatt støtte fra Forskningsrådet.
Forskerne har vært ute med testbiler for å måle hvordan sendere og mottakere oppfører seg under ulike forhold.
De har foretatt målinger på flystripa på Værnes med møtende biler med høy fart. I tillegg har de gjort målinger langs veier i Trondheimsområdet fra Orkanger/Melhus til Værnes, ved flyplassen Barajas i Madrid og ved forsvarets skytefelt på Hjerkinn.
– Vi har sett på refleksjon av radiosignaler under disse forholdene. Signalene forvrenges nemlig ved høy hastighet, og signalet kan fases ut i perioder på grunn av refleksjoner. Vanlig WLAN er ikke tilpasset at enhetene som benytter nettet, er i fart på samme måte som den nye teknologien, forklarer Hagen.
Bedre antenner
Basert på målingene har forskerne laget radiokanalmodeller for ulike forhold, for eksempel for tunnel, høye fjell og storby der det er mange biler.
Disse kanalmodellene har de så lagret på et apparat som de har utviklet, en såkalt kanalemulator. Den gjengir ulike kanalmodeller til sender og mottaker. Slik kan de simulere realistiske og repeterbare radioforhold i laboratoriet.
– Denne kanalemulatoren er hovedresultatet av forskningen vår. Den gjør det mulig å teste hvordan ulike radioforhold og egenskaper ved kommunikasjonsutstyret påvirker overføringskvaliteten, forklarer Hagen.
Annonse
– Vi kan i ro og mak i laboratoriet studere hvordan endringer vi gjør med mottakere og sendere, påvirker kommunikasjonen mellom de to. Det ville vært mye mer tidkrevende å gjøre dette arbeidet ute i felten, sier Hagen.
Både Q-Free og samarbeidspartnerne Sintef og Radionor bruker nå kanalemulatoren i sitt videre utviklingsarbeid. Den gir dem et konkurransefortrinn fordi de kan gi god dokumentasjon på hvordan utstyret de lager, vil virke ute i det virkelige liv.
For forskerne i Q-Free er hovedfokus å utvikle best mulig mottakere.
– Vi ser blant annet på plassering av antennen i bilen. Det er noe bilprodusenter bør ta hensyn til, sier Hagen.
Forskerne jobber også med å utvikle bedre algoritmer for mottakerne og bruker da kanalemulatoren til å teste hvordan ulike algoritmer påvirker mottakerens ytelse.
Sender og mottaker. (Foto: Q-Free)
Tror på miljøgevinst
Bruken av denne typen kommunikasjonsutstyr er ikke begrenset til trafikksikkerhet, og er testet til andre formål i et EU-prosjekt.
– Utstyret kan brukes til styring av bilflåter. Et transportselskap kan for eksempel se hvor bilene deres er, sier Hagen.
– Det kan også brukes ved varelevering. Selskaper kan se om det er ledig plass på et transportmiddel som skal levere varer et sted. Slik kan konkurrerende firma samarbeide og vi kan få miljøgevinst.
