Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nordlandsforskning - les mer.

Ulike framtidsbilder av Nordland. Hvilket blir virkelighet?
Ulike framtidsbilder av Nordland. Hvilket blir virkelighet?

Blir fremtidens Nordland en ulvebefengt ødemark?

I 2050 er den nordnorske lufta grå og giftig, de få gjenværende innbyggerne har samlet seg i to, tre byer og gjennom skogene streifer sultne ulveflokker.

Publisert

Denne utrivelige fremtidsvisjonen er hentet fra en fersk rapport.

Nordlandsforskning og Dietz Foresight har utviklet fem ulike fremtidsscenarier, basert på hvordan Nordland forvalter arealer i lys av FNs bærekraftsmål.

Scenariene bør ikke forveksles med spådommer.

De beskriver heller hva som vil skje om myndighetene kun tar hensyn til noen bærekraftsmål og ignorerer andre.

Hvordan blir det i Nordland om det kun blir lagt vekt økonomisk utvikling? Eller om alt handler om å ta vare på miljøet?

1. Avfolket og gjengrodd Nordland

Dette første scenariet beskriver altså et avfolket og gjengrodd Nordland, med noen få byer og glefsende rovdyr på dørstokken.

Fremtidsbildet illustrerer hva som skjer om dagens trender får fortsette uforstyrret.

– Her har alle forsøk på å beholde ungdommen og tiltrekke seg tilflyttere mislykkes, forklarer forskningsleder Leticia Antunes Nogueira ved Nordlandsforskning.

– Klimaendringen har gjort jorda uegnet for matvekster og fiskebestandene har kollapset.

Kan det se slik ut i Nordland om 30 år, hvis penger er alt som teller?
Kan det se slik ut i Nordland om 30 år, hvis penger er alt som teller?

Heldigvis finnes det alternative fremtidsbilder. Men er de egentlig å foretrekke?

2. Kjøpt opp og styrt fra utlandet

«I 2050 er Nordland underlagt sterke økonomiske krefter utenfra, og hovedtyngden av befolkningen har klumpet seg sammen i én stor by.»

Dette andre scenariet forteller om et Nordland som har åpnet opp for utenlandske investorer, med kortsiktig vekst og profitt som hovedmål.

– De fleste snakker engelsk, klimaendringene har tatt knekken på både fisk og matjord, og i praksis er det utenlandske selskaper som bestemmer i kommunene, forteller Nogueira.

Hvis dagens trender fortsetter, er Nordland avfolket og gjengrodd om 30 år.
Hvis dagens trender fortsetter, er Nordland avfolket og gjengrodd om 30 år.

3. Alle på trygd

Det tredje scenariet er også nitrist og forteller om et Nordland som går på NAV.

Ensomme mennesker overlever på trygd og tilbringer dagene på store kjøpesentre.

Nesten alle bedrifter har flagget ut og selv reiselivet ser ikke monn i landsdelen.

Om 30 år går de fleste i Nordland på NAV, hvis sosiale forhold blir enerådende i utviklingen.
Om 30 år går de fleste i Nordland på NAV, hvis sosiale forhold blir enerådende i utviklingen.

4. Et fattig friluftsmuseum

I det fjerde scenariet har fylket lagt vekt på bærekraftsmålene som tar vare på dyreliv, natur og miljø.

Det må vel bli bra?

Neida: «I 2050 har den endimensjonale interessen for natur og miljø lagt en voldsom demper på utviklingen av nye og gamle næringer.»

– Nordland har blitt et museum. Vern av natur og miljø hindrer nesten alle former for næringsvirksomhet og folk er fattige, forteller Nogueira.

Om 30 år blir Nordland et gedigent friluftsmuseum, hvis hensynet til natur og miljø blir enerådende.
Om 30 år blir Nordland et gedigent friluftsmuseum, hvis hensynet til natur og miljø blir enerådende.

5. Balanse og bærekraft

Men så, ting kan også gå veldig bra.

Hvis kortene spilles riktig, havner Nordland i det som beskrives som en «ønsket tilstand».

– Et slik fremtid preges av balanse mellom bruk og beskyttelse av naturressurser, at det gis rom for både nye og gamle næringer og et forebyggende klimaarbeid, sier Nogueira.

Nordland om 30 år hvis en balansert og bærekraftig utvikling finner sted.
Nordland om 30 år hvis en balansert og bærekraftig utvikling finner sted.

Fremtidsbildene er hjelp for planlegging

Å se inn i fremtiden på denne måten, er ikke vanligvis en oppgave forskere tar fatt på.

– Men i denne sammenhengen er metoden effektiv for å få oppmerksomhet om hvilke tiltak som bør settes på plass i dag for å oppnå det som ønskes og unngå det som ikke ønskes, sier Nogueira.

– Bakgrunnen er at Nordland fylkeskommune skal revidere sin arealpolitikk. Ved å rette blikket mot 2050, vil det være lettere å få tak i det store bildet, forklarer Nogueira.

Scenariemetodikken går i korte trekk ut på å beskrive et antall markant forskjellige hovedtrender og deretter stille spørsmålet «Hva hvis?». Hva skjer hvis trenden får dominere bildet? Hva er implikasjonene?

– Scenariene er en hjelp til å tenke mest mulig åpent, fritt og strategisk om fremtiden, sier Nogueira.

Forskeren kan også roe nervene til de som frykter ulveflokker i lysløypa.

– Scenariene skal få frem kontraster og setter bevisst utfallene på spissen. Tanken er å bidra til refleksjon og diskusjon om det store bildet og utviklingspotensialet som ligger i bærekraftsmålene, sier hun.

Et blikk mot 2050

Formålet med forskningsoppdraget har vært å utarbeide scenarier som tar for seg rammevilkårene for arealpolitikken i Nordland med 2050 som tidsperspektiv. Scenariene viser flere ulike fremtidige tilstander og hva disse kan bety for gjennomføringen av FNs bærekraftsmål. Scenariene skal bidra til bevisstgjøring og skape diskusjon i forbindelse med revidering av fylkets arealpolitikk.

Referanse:

Leticia Antunes Nogueira mfl.: Areal Nordland 2050 - Scenarier om arealutviklingen - basert på FNs bærekraftsmål. Nordlandsforskning, NF-rapport 2/2020