Forskere i Nordlandsforskning har undersøkt hva som står i veien for mer miljøvennlig transport i tre norske byer – Bodø, Bergen og Trondheim.

I alle disse byene er bærekraftig forflytning et felles politisk mål, men fremdeles er det langt igjen før visjonen er oppfylt. Hva er det som hindrer?

– En viktig årsak er at bilkulturen står veldig sterkt. Det planlegges først for bil, deretter for gående og syklende, sier forsker Kjersti Granås Bardal ved Nordlandsforskning.

Hun er en av forskerne bak en ny rapport om situasjonen. Den viser at planleggingsverktøyene har sterkt fokus på bilen. Og manualer som viser hvordan byen kan bli bra for syklister og gående, er mangelfulle.

Kun i sentrum

I Trondheim og Bergen opplever innbyggerne at bilkulturen blir utfordret av en mer bærekraftig tankegang. Men det gjelder bare i bykjernen.

I omlandet står bilen fortsatt sterkt, slik den gjør i Bodø.

– I Bodø har man vært vant til å kunne kjøre fra dør til dør, og denne reisemåten vinner fortsatt på reisetid og komfort.

Risikerer upopularitet

Bilkulturen er ikke det eneste hinderet, økonomi er også med på listen.

Mens små byer som Bodø sliter med å finansiere prosjekter som fremmer mer miljøvennlig transport, har større byer som Bergen og Trondheim en gunstig avtale med staten.

– De såkalte bymiljø- og byvekstavtalene gjør at staten delfinansierer miljøvennlige transporttiltak i de største byene. Disse avtalene gjør det lettere for disse byene å investere i miljøvennlige tiltak, forteller Bardal.

Ellers er det gjerne de kontroversielle bompengene som må på banen for å realisere større vegprosjekter. Politikere som foreslår slikt, løper risiko for et dårlig valg.

Les også:

Sykkelens utvikling: Fra løpemaskin til elsykkel

– Dette gjør at risikoen for politisk upopularitet kan være en barriere for å få til mer miljøvennlig transport, sier Bardal.

Noen tiltak som skal gi mer miljøvennlige løsninger kan møte motstand, men det er ofte bare i starten.

– Vi ser at det å gjennomføre prøveordninger er en god idé. Å teste ut en upopulær løsning i mindre skala, gjør at motstanden etter hvert reduseres. Folk er i utgangspunktet skeptisk, men venner seg til den nye løsningen, ikke ulikt det som skjedde med røykeloven, sier forskeren.

Felles mål og strategier

En annen fartsdump er ansvarsfordelingen mellom ulike aktører – kommunen, fylket og staten – når det gjelder transportsystemet. Det er ikke alltid at denne trioen snakker godt sammen.

– Busstilbudet er for eksempel kjempeviktig for kommunen, mens det er fylkeskommunen som har ansvaret. Det er behov for en arena der de ulike aktørene kan møtes og utveksle kunnskap, sier Bardal.

Bypakkene, avtaler for bymiljø og byvekst, har vist seg å utgjøre nettopp slike arenaer.

– I disse avtalene blir det etablert organisasjoner på tvers av de etablerte etatene. Slik blir det lettere å få til samhandling, kunnskapsoverføring og forpliktende mål og strategier, sier Bardal.

Trøndere feirer sykkelen

Å være god på informasjon er også viktig. Forskerne trekker frem Trondheim som et eksempel til etterfølgelse.

– Her er de gode på å fortelle hva de gjør og hva innbyggerne får igjen for bompengene, sier hun.

I Trondheim har de dessuten vært opptatt av å feire også de miljøvennlige tiltakene.

– Her feirer de åpningen av en ny sykkelveg like mye som man gjerne feirer åpningen av en ny veg, forteller Bardal.

Referanse:

Kjersti Granås Bardal, Arild Gjertsen, Mathias Brynildsen Reinar: Barrierer mot mer bærekraftig mobilitet - Erfaringer fra tre norske byer. Nordlandsforskning Rapport 01/2019