Det er høysesong for revisorene, som er i full sving med å fingranske regnskapene til små og store selskaper over det ganske land. De skal passe på at regnskapene gir et riktig bilde av selskapets økonomisk situasjon.

Revisorene skal også påse at lover og regler for årsregnskapet følges til punkt og prikke, og de spiller dermed en viktig samfunnsrolle. De siste års regnskapsskandaler har bidratt til et stadig skarpere fokus på revisors rolle.

Kredittilsynet har reagert på at revisorene tar seg godt betalt for ulike tilleggstjenester. Kan det sette revisors uavhengighet i fare?

Reglene for revisorenes salg av tilleggstjenester ble strammet inn i 2003 og 2005.

Et spørsmål om penger og uavhengighet

Professor John Christian Langli ved Handelshøyskolen BI har (sammen med professor Ole-Kristian Hope ved University of Toronto) gjennomført en granskning av mer enn 400 000 årsregnskaper.

Han har undersøkt om revisor er villig til å sette uavhengigheten sin på spill som takk for ekstra høye honorarer.

Dersom revisor finner at alt er i sin skjønneste orden, avgir hun (eller han) en ren (plettfri) revisjonsberetning. Er noe galt, vil revisor gjøre oppmerksom på det i form av en eller flere kritiske merknader.

Forskerne har undersøkt om norske revisorer unnlater å gi kritiske merknader som burde ha vært gitt, av frykt for å miste revisjonsoppdraget eller miste muligheten til å selge inn godt betalte tilleggstjenester.

Logrer revisor for klienten som betaler revisors lønn?

Resultatene av studien av revisorenes uavhengighet blir nå presentert i et Working Paper, utgitt av Senter for eierforskning ved Handelshøyskolen BI.

Renvasker revisorene

Forskerteamet har studert årsregnskapene til et stort antall norske selskaper i tidsperioden 1997-2002.

- Vi finner ingen tegn til at klienter som betaler mye for tilleggstjenester og/eller unormalt mye for revisjonen, får færre kritiske merknader enn klienter som ikke betaler like mye, konkluderer Langli og Hope.

Det er altså ikke slik at bedriftene som er ekstra rause med å betale sine revisorer, får ekstra hyggelige revisjonsberetninger.

Revisorene motstår fristelsen til å skrive ut plettfrie revisjonsberetninger i bytte mot høye honorarer.

- Revisorer selger tillit. Frykten for et dårlig omdømme virker disiplinerende, skriver Langli og Hope som en mulig forklaring på at revisorer faktisk har ryggrad.

Referanse:

Ole-Kristian Hope og John Christian Langli (2007): Auditor independence in a private firm Setting, Working Paper No. 1/2007, Centre for Corporate Governance Research (CCGR( ved Handelshøyskolen BI.